Stine

To av fem fag er overstått, så nå venter bare tre eksamener før jeg tar sommerferie. Nå som hver dag tilbringes på lesesalen merker jeg hvordan noen ord og setninger går igjen hver eneste dag:

- Motivasjon. "Jeg mangler motivasjon", "jeg har ikke motivasjon" eller "jeg er skikkelig umotivert for tiden". Listen er lang over ulike varianter av setninger som uttrykker at vi er leie av lesing og regning. Det har gått så langt at jeg prøver å unngå å bruke ordet for mye selv. Så nå "mangler jeg fokus" i steden.

- Spise, som i "skal vi gå å spise?" og "skal du spise snart". Men er det rart? Det virker som om den eneste gleden i eksamenstiden er mat og det å får være sosial en liten stund i kantinen. Forrige uke hadde jeg med meg en salat som var så god at den var det eneste jeg tenkte på mens jeg egentlig skulle regne finans. Veldig lite strategisk, så da anbefales det heller å ha med noe som er litt kjedelig. For eksempel havregrøt laget med vann. 

- "Jeg skjønner ingenting". De fleste av oss sier det, og noen mener det i større grad enn andre. Jeg for min del blir glad når andre innrømmer at faget er som gresk for dem, for da er det ikke bare jeg som sitter der og føler meg dum før modningsfasen for faget slår inn.

- Statoil. "Si fra hvis du skal en tur på Statoil". Siden bensinstasjonen er nærmeste nabo til det ene skolebygget er den flittig brukt av alle oss med Statoil-kopp. Kan umulig være en god deal for dem med så mange studenter som fyller koppen daglig, selv om det er veldig fint og økonomisk for oss.

- "Hvor lenge skal du sitte i dag?". Det er greit å forsikre seg om at de andre ikke får et forsprang på lesingen eller at man ikke trenger å ha såå dårlig samvittighet for å dra hjem i 16-17-tiden hvis noen andre også skal det. Rart hvordan vi må vite hva andre gjør for å føle det bedre med oss selv.

(Værsågod Mamma. Her har du litt å lese på ;))

Den siste dagen av ferien skal brukes på å reise fraHammerfest til Bergen via Tromsø, Bodø og Trondheim, selvfølgelig timet til den eneste dagen med sol og skyfri himmel.

Det har vært så godt å legge skolebøkene i sekken uten å åpne dem på over en uke, når jeg vet at tiden fram til 1. juni blir fyllt med oppgaveskriving og eksamenslesing. I steden har jeg laget kaker med lillesøster, dratt til Finnmark med kjæresten og gått skitur, gravd snøhule og spillt kinasjakk og bare kost meg. De vanlige bekymringene om alle oppgavene som skal regnes i finans og oppgaveskrivingen om Gossip Girl har vært gjemt langt bak i hodet, og tas ikke fram før i morgen.

Pssst... Familien min trodde jeg dro til en bitteliten plass, men det er omtrent 10 000 innbyggere i Hammerfest, så i norsk sammenheng (og særlig i nordnorsk sammenheng) er det ikke byen så liten som mange kanskje tror.

Vi skulle lage denne kaken i går, lillesøster og jeg, men vi brukte nok litt for lite farge, for vår ble rosa!

Heldigvis er det ikke fargen det står på, så smaken ble sikkert akkurat slik den skulle være. Smakte litt som eplekake uten epler med gulrotkakekrem syntes jeg.

Vi så forresten tegninga på hvordan kaken kom til å bli da vi innså hvilken farge røra fikk.

- Rolf Jacobsen

Jeg dro til Nord-Norge igjen i her om dagen, og det var litt av en tur! Den ble absolutt ikke som planlagt, for plutselig satt vi på et fly til fra Trondheim til Gardermoen pga en kansellering. Der ventet strålende sol, en white mocca på Starbucks og verdens lengste kø til sikkerhetskontrollen. Vi rakk nesten ikke flyet fra Trondheim til Gardermoen, og jeg har aldri møtt på så mange sure mennesker før. Hva skjer med å ha litt humor? Hele situasjonen var jo helt latterlig, for vi fikk beskjed om at vi skulle ta det flyet mens vi var i ingenmannsland og uten å vite hvordan vi skulle komme oss tilbake til flyplassen i tide. Heldigvis gikk alt i orden, og etter 12 timers reising var vi trygt framme i Bodø, bare 20 minutter forsinket.

Det som var litt gøy på Starbucks var å se jentegjenger som var noen år yngre enn oss sitte der med hver sin frappe. Var de på reise eller kom de bare for kaffen? Gjetter det siste.

Det er studentfestival på skolen, og i går dro jeg og noen venninner på D.D.E.-konsert. Utrolig gøy, særlig sammenlignet med Envy som vi var på uken før. Dessverre klarte jeg å miste mobilen i bakken da vi sto i kø, og siden det var så mørkt fant jeg ikke dekslet. Fant det viktigste da, batteri og selve telefonen. Hva trenger jeg et plastdeksel til når jeg har tape? Den ble dessuten enda tynnere enn den var før og tar mindre plass. Veldig praktisk!

Jeg har vært så utrolig dårlig til å ta bilder det siste halvåret, selv om jeg virkelig setter pris på det i ettertid. Syntes det er så fint å se gjennom gamle bilder og huske på ting jeg egentlig hadde glemt. 

En ting jeg har unngått er å lese gamle innlegg på bloggen fra i mars i fjor... Fram til her om dagen. Fikk frysninger da jeg satt å leste gjennom alt som ble skrevet fra 12. til 22. mars. Det er rart å tenke på at jeg har skrevet de innleggene, at det var slik jeg tenkte det der og da og all usikkerheten som lå bak ordene fram til 15. mars. Får helt klump i halsen av å lese om da jeg skreiv at vi skulle reise hjem og av å lese om den siste dagen i Japan (et år siden i morgen). Skjedde det virkelig? Trøsten er at jeg kanskje kaanskje får besøk i sommer av to jenter jeg møtte der, at det stadig dukker opp et lite brev eller kort i postkassen og at jeg har skrevet ned en del som jeg alltid kan se tilbake på. En dag skal jeg dra tilbake dit for å peke på alle stedene jeg brukte å være og le av hvor forvirret vi var de første dagene, jeg skal besøke Tokyo og Okinawa, dra innom Donki og bli nesten like sjokkert som første gang og sist, men ikke minst, treffe de japanske jentene som jeg ble kjent med den korte tiden. 

Fukuoka Tower i bakgrunnen. Fikk ikke dratt opp dit dessverre, til tross for at det lå like ved oss.

Selv om vi sitter på hver sin kant av landet, så er det litt rart å tenke på at dagen i dag er den vi har valgt for å telle hvor lenge vi har vært sammen. En dag som alltid får meg til å tenke på alt det fine vi har gjort sammen iløpet av disse tre årene. Ser fram til mange nye, fine og morsomme opplevelser sammen!

Valentinesdagen er ikke en dag jeg har noe spesielt forhold til, men det er litt morsomt å se at det finnes så mange som gjør noe ut av dagen. Selv har jeg og A ikke feiret dagen, siden det bare er fire dager til kjærestejubileumet vårt.I fjor fortalte jeg om den japanske tradisjonen hvor jenter gir sjokolade til gutten de liker og deretter venter fram til "white day" 14. mars for å se om de får hvit sjokolade (eller smykker..?) tilbake. Det er med andre ord en litt treg og sikkert uutholdelig prosess for å finne ut om følelsene er gjensidige. Dersom de virkelig gjør det slik i praksis, men det gjør de sikkert, for jeg husket hva ei av jentene der fortalte om en tidligere kjæreste.

Årets valentine har ikke vært annet enn skole og lesing. Det som er litt morsomt er at den humanitære organisasjonen på skolen arrangerer det slik at man kan bestille en rose som i dag ble utdelt på forelesning. I den ene forelesningen kom det derfor inn to dresskledde gutter med en rose og en liten beskjed om at det var fra en anonym som takket for en het helg. Veldig morsomt for klassen og foreleseren som ble litt fortumlet, men vet ikke om jeg hadde syntes at det var noe gøy hvis det hadde vært meg :)

Etter å ha kikket gjennom gamle mapper med forskjellige bilder, så syntes jeg det er påfallende at det stadig dukker opp ulike sykler på bildene. Sykling minner meg om sommer, ferie og reising. Gleder meg til å hente fram sykkelen min igjen til sommeren. Jeg kunne egentlig ha syklet her på vinteren, selv om jeg ser for meg at det sikkert er litt kaldt. Hadde med meg sykkel på flyttelasset, men siden den første hybelen min var rett over veien for skolen, så ble den sendt hjem igjen. Får holde meg til spinning i mellomtiden.

Måneden er allerede godt i gang, men siden jeg har hatt et lite Bodøavbrekk, føles det som om jeg starter på nytt igjen nå. Det er bare to drøye uker til jeg skal tilbake igjen og da for 10 dager. Får nesten vinterferiefølelse bare ved tanken, til tross for at det bare betyr bytte av studiemiljø og hvem jeg skal lunsje med på skolen. 

Mål for måneden:

♥ Bestille ferdig påskebillettene, siden Widerøe mistet et anbud og noen av de allerede bestilte billettene sannsynligvis blir kansellerte.

♥ Begynne på en oppgave om et brand community. Tidligere temaer har blant annet vært Starbucks, Super Mario-spill, HP support forum og lignende, og vi slår like greit til med en TV-serie.

♥ Lese, lese, lese og lese. Kan ikke få vektlagt det nok. Henger allerede bak i samtlige fag, og har ikke store forhåpninger om å hente meg 100 % inn i alt, men med en god innsats er skal det la seg gjøre å hente inn minst tre av fagene.

♥ Feire tre år sammen med Andreas neste gang jeg drar til Bodø. 

♥ Trene noen ganger i uken, gjerne slik at det ikke kun blir timer, men også litt egentrening.