Stine

I uken som kommer eller uken etter, så kommer svaret jeg har ventet på leeenge. På den ene siden så har vi mottatt gode signaler på at vi kommer inn, men samtidig så er ingenting offisielt før opptakspapirene kommer i posten. Jeg gruer meg til å finne det ut, særlig hvis en av oss ikke kommer inn på skolen eller hvis vi ikke blir boende i samme bygning. Kommer vi inn så er det bare å hive seg over billettbestillingene, planleggingen, salg av møbler og valg av hva som skal få være med østover i verden. Jeg er så spent!

Selv om jeg er veldig innstillt på at vi har kommet inn, tør jeg ikke å glede meg helt. Det er ikke sikkert enda, det er ikke en selvfølgelighet at de godtar akkurat oss, men samtidig så sender den skolen ca tre studenter hit hvert år, så hvorfor skulle ikke vi som er tre få komme inn?

Samtidig så ser jeg litt på bildene jeg har tatt i det siste og vet at jeg kommer til å savne fedrelandet hvis jeg drar bort. Det er bare det at dette sannsynligvis er en "once in a lifetime"-ting.