Stine

Hver dag, nesten uten unntak er jeg ufrivillig med på konsert. Mannen i etasjen over liker å klimre litt på gitaren sin. Helst hver dag. Helst uten unntak. Det er ikke det at det er så ille, men jeg hører ingen sammenheng mellom det han spiller. Det virker liksom litt tilfeldig til tider, med bruddstykker av melodier jeg aldri har hørt. Kanskje fordi jeg ikke sitter og lytter, og kanskje fordi det faktisk er et tak/gulv mellom oss eller så tipper jeg det er fordi han sikkert sitter med en gitarbok og prøver å lære seg å spille.

Trodde jeg skulle slippe unna slikt her i leiligheten, men nei.

Jeg hører når han setter på vaskemaskinen, når mobilen står på vibrering og når det trampes i gulvet til fotballkamp eller i takt med gitaren. På det verste har jeg hørt at han har gått på do.......

Kunne blitt spart for akkurat det.....

I det minste hørte jeg verre ting de to stedene jeg bodde før, i studentboligene.

Som snorking fra klokken 23.00 hver dag gjennom veggen i noen måneder, at samme fyr trampet forbi døren min i sekstiden flere ganger i uken, at noen ukjent med veggen mot meg startet å spille partymusikk midt på natten og at hun jeg bodde sammen med hadde besøk av ei med en stemme som nesten skar hull på trommehinnene mine og at bestikk skrapte mot tallerkene. Overhørte jo dessuten en samtale over Skype engang. Gjennom veggen.+++

Gitarspillingen er kanskje ikke så ille... Bortsett fra når han tramper i tillegg.

Fant ut at jeg skulle illustrere det med et bilde jeg så veldig misfornøyd ut på opprinnelig, men som utrolig nok ble tonet ned da jeg prøvde å overredigere det litt. Nå ser det bare ut som om jeg sitter der med et pledd over hodet. Raring.