Stine

Det har hele tiden vært så veldig lenge til, men nå sitter jeg her, og det er mindre enn to timer til vekkerklokken ringer og jeg skal dra til bussen som skal ta meg til den første av fem flyplasser jeg skal innom det neste døgnet. Wææ... Sto opp i titiden i dag, men er så stresset og nervøs i kroppen, at jeg kunne ikke sovnet om jeg hadde villet det. Håper derfor jeg får sove på den over to timer lange bussturen jeg skal på, og litt på alle flyene. Særlig nitimersturen. Det verste er nok måten jeg har snudd døgnet på, for det blir totalt feil i forhold til Japantid, som er åtte timer foran.

Selv om det er spennende å reise, så er det trist å dra så langt hjemmefra. Forlate alle her, og ikke kunne se dem før rundt midten av mai. Det er så rart at det ikke lengre er en svipptur på 3,5 timer med båt eller 25 minutter med fly før jeg er hjemme. Kommer til å savne dere alle sammen der hjemme! Eller, ikke nissen på dolokket, du blir ikke savnet.

Nå er det jo ikke lenge til jeg ser kjæresten min heller, siden han er en av oss tre som reiser. Det blir godt! Reisetiden skal bli brukt til soving, lesing av bøker og blader og musikk. Tenkte jeg skulle starte på disse som Kristine lot meg låne:

Men ja, nå reiser jeg til Japan folkens! Ses om noen dager, når jeg får nett igjen.