Stine

Jeg føler ikke vi har kommet i gang med skolen enda, siden jeg enda ikke har hatt alle fagene. Neste uke blir nok min første fullstendige uke, for jeg fant ut i dag at jeg skulle bytte bort History of Japan og Japanese politics and forign polisy mot Business customs and communications og Traditona culture of Japan. Siden det sistnevnte faget startet i går og jeg ikke klarte å være våken til å møte opp klokken ni, så får jeg se hva det er for noe fra og med nesteuken. De fleste fagene har introduksjon som den første forelesningen, så derfor har vi ikke kommet i gang med noe enda, bortsett fra kalligrafi som vi hadde i dag. Kan nesten ikke vente til neste time! Gleder meg!

Så var det det å lære japansk. Det er ikke enkelt. Vi har forelesning fire ganger i uken, og må gjøre lekser og forberedelser til hver eneste time. Læreren går gjennom alt i et høyt tempo, og det virker som om de fleste tar alt så ekstremt raskt. Det gjør ikke jeg. Hjelp!

Den første forelesningen fikk vi et par minutter på oss til å memorere følgende:

Hajimemashite, Stine desu. Norway kara kimashita. Seinan daigaku no ryuugakusei desu. Senmon wa bijinesu desu. Shumi wa shashin desu. Doozo yoroshiku onegaishimasu.

Hææ? Hvem tror hun jeg er? Jeg klarte selvsagt å rote alt til, si at jeg har fotografering som hovedfag og buisness til hobby. Og det merket jeg mens jeg sa alt, og læreren merket det ikke. Kunne kommet unna med det hadde jeg bare fortsatt og latt som ingenting, men neida... Rotet det til i steden.

Vi har også allerede klart å ha en gloseprøve, lekser som går på å spørre etter telefonnummer og klokken skal vi være ganske så flink på. Jeg merker noe går inn, og det er jo flott. Med dette tempoet, og det at vi har vært her i underkant av to uker, så er jeg spent på hvor mye jeg kan når jeg er ferdig med semesteret.