Stine

Nå vil jeg ikke lese mer om atomkraftverkene. Nettavisene kaster ut så mye informasjon at jeg ikke får samlet den inn, bearbeidet den og forstått hva som kommer til å skje videre. Med ekspertuttalelser, liveopptak, ord jeg ikke fullt ut forstår, bilder og overskrifter som sier at radioaktiviteten kan nå Norge, så er det vanskelig å få den kontroll over hva som skjer akkurat nå.

Det er så vanskelig å skille mellom hva som sannsynligvis kommer til å skje og hva som er oppblåst av media. Jeg vet bare det at jeg ikke akkurat føler meg trygg når jeg leser om nedsmeltning, sammenligninger med Tsjernobyl og radioaktivitet som kan nå Norge. Nå Norge?! Jeg er jo mye nærmere, jeg er jo rett her.

Jeg er bekymret. Jeg vet ikke engang om jeg trenger å være det. Men jeg stoler på at skolen kommer til å gi informasjon dersom det skulle vise seg at Fukuoka blir rammet.

Hele dagen har vært rar. Mange inntrykk, aviser i Norge som har kontaktet oss og venner som forsikrer seg om at vi lever og har det bra.

Tidligere i dag oppdaget jeg denne artikkelen om oss på skolens avisside. Jeg vet ikke helt hvordan situasjonen er for oss her i sør, men det virker mye mer alvorlig sett fra et norsk perspektiv enn fra hvordan alt oppfattes for meg her. Vi har ikke snakket med så mange japanere i dag, men de oppfører seg i alle fall forskjellig. Noen tar alt veldig alvorlig mens andre nesten blåser litt av det. Jeg vet ikke hva jeg skal tro.