Stine

Jeg har vært hjemme i nærmere en uke nå, og ting er enda ikke avklart for hva som skjer videre. Vi vet ikke hvordan det blir med poeng fra Japan, om vi må ta noe ekstra i Bodø og om vi kan levere inn noen av oppgavene som skulle blitt levert i Japan og på den måten få poeng. Vi får ikke vite hva det blir til før vi har vært i møte med UiN, og det blir ikke før starten av neste uke.

Da vi var på flyet og på tur hjemover tenkte alle tre det samme; "Hva skjer nå?".

Jeg hadde hundrevis av tanker om de nærmeste månedene og så for meg at jeg måtte bo hjemme fram til sommeren og finne meg jobb her. Slik ble det ikke, og på søndag skal jeg og Andreas flytte inn i en studenleilighet. Det blir rart å bo sammen igjen i en liten 40 kvadrats leilighet, usentralt i forhold til skolen og uten å ha sett den på forhånd. Jeg har bare sett en plantegning, og vet ikke hva jeg skal se for meg. Prøver bare å forvente det verste.

Enda verre er det at vi bare har masse ting, og ingen møbler. Vi har et nattbord, en kiste, en matte, en reol og en pult. Bare slike ting som vi kunne klart oss uten. Sånt som seng, sofa, bord, spisebord og stoler mangler vi, i tillegg var det ikke sikkert at vi kunne leie kjøleskap og komfyr. Alt kan derfor bli veldig... interessant.

Jeg ser bare fram til at jeg vet mer. Det er ikke morsomt å gå rundt usikker på hva som skal skje videre.

Savner I-house rommet mitt og "NY-t-skjorte-blir-til-putetrekk-midlertidig"-puta mi.