Stine

Nå er det litt over en uke siden jeg kom hjem. Dagen før jeg ringte hjem for å si at jeg måtte avbryte utenlandsoppholdet mitt, hadde mamma klargjort en pakke hun skulle sende meg. Den fikk jeg i steden da jeg kom hit forrige fredag. I tillegg hadde jeg gjennom mer enn femti timer med reise klar å spare på brevene jeg fikk den dagen jeg dro. Jeg ville vente med dem til jeg følte meg klar og kunne lese dem i fred og ro.

Yummy. I tillegg til masse smågodt (delt opp i poser slik at smakene ikke skulle smitte over på hverandre. Mamma er morsom), fikk jeg også lefser, bleking til å stripe håret, deodorant (de selger stortsett bare spray-on i Japan), tre blader, en avis, brunost og Sørlandschips.

Jeg fikk brev fra de japanske jentene på I-house, til tross for at jeg ikke har hatt så god kontakt med alle. Fikk også en liten gave fra ei av de internasjonale jentene som blir fin å ha når vi flytter.

For de som kan lese hva som står på brevene, så var det visst ikke enkelt å få med seg at navnet mitt uttaltes med en E. Samme med Marlene, så da ble det til av vi plutselig het navnene våre med A-ending i steden. Jeg tror ikke det var deres feil, men vår, siden vi alltid sa navnene våre som "Stineeee" og "Marleneee". Kanskje den lange lyden hørtes ut som en A? Ikke at det gjorde noe, men jeg skrev alltid navnet mitt ned katakana "ne"-tegnet og ikke "na".