Stine

Jeg har ikke så mye på hjertet nå som jeg er hjemme. Eller, jeg har forsåvidt ikke vært hjemme de siste dagene, siden vi har vært på "hytta". Så la meg ta for meg nok en japansk film.

Her om dagen så jeg filmen Koizora (fikk høre om den fra Tonje. Samme med den forrige filmen). Jeg visste ikke hva som ventet meg, og i starten skjønte jeg egentlig ingenting da hovedpersonen satt på toget og pratet om sin første kjærlighet. Etter hvert syntes jeg det ble spennende, selv om den hopper veldig i tid og er glad, trist og dramatisk. Jeg tror egentlig jeg må lese boken.

Av en eller annen grunn tror jeg at det var humøret mitt som fikk meg til å like filmen, særlig etter å ha sett noe så mørkt som Confessions et par dager tidligere og Grave of the Fireflies like før. Jeg ble forresten skuffet over sistnevnte. Sikkert fordi ei i klassen fikk meg til å tro at den skulle være skikkelig bra, og så var det bare... elendighet, når jeg hadde forventet noe a la Totoro-filmen... Det eneste morsomme er at jeg har en pakke med drops som er de samme som fra filmen.  

Bilde hentet her. Syntes forresten også at det var litt forstyrrende med hårfargen hans, men filmen var søt da. Helt sant. Senere i dag setter jeg meg på båten tilbake til Bodø, så da planlegger jeg å se flere filmer. Fint tidsfordriv.