Stine

Jeg satt å så gjennom flere bilder i dag, og fikk "flashback" fra alle tingene jeg skulle gjøre i Fukuoka, og som jeg utsatte til senere. Senere ja...

Jeg skulle ta pariserhjulet i Marinoa City...

Jeg skulle prøve White Mocha i frappuccino-form...

Jeg skulle ta bilder av cherry blossoms, spise "berømte" ramen nok en gang, hamstre av favorittsjokoladen, spise jordbær som selges i den døgnåpne dagligvarebutikken, sykle tur til en park som skulle være fantastisk, gå en tur langs stranden, spise sushi flere ganger og masse mer. Er det ikke rart hvordan man kan ta noe for gitt? Plutselig sitter man der med flybilletter hjem dagen etter, og alle opplevelsene som sto på venteliste for resten av oppholdet ble aldri gjort. Alle setninger med "lev i nuet", "aldri si aldri" og "gjør det beste ut av situasjonen" har fått en helt ny betydning for meg.