Stine

Det er virkelig rart hvordan hverdagen utvikler seg. For en uke siden hadde jeg og Andreas akkurat skrevet siste rest av bacheloroppgaven sammen, og det markerte visst slutten på vår skolegang sammen og begynnelsen på noe annet.

Nå sitter jeg her med et spørsmålstegn om hva jeg skal til høsten. Jeg blir stadig spurt, og jeg er nesten alltid svar skyldig. Jeg har litt for lett for å ombestemme meg. For A er saken en helt annen. Han har startet i ny jobb, har fått iPhone i dag og skal få iPad 2 om ikke så lenge. Første lønning er på konto og middag ute med jobben er allerede en ting. Finansiering til vår (Andreas sin) første leilighet er i orden og dressene henger på rekke og rad i skapet. Jeg har det ikke det slik, og jeg måtte innrømme til han i dag at jeg kjenner meg litt misunnelig. Jeg har ikke lyst til å bruke den utdannelsen jeg har, jeg vil gå mer skole, men samtidig så er det rart å se hvordan han jobber og står på, mens lesing til muntligeksamen og sommerjobben hvor jeg er min egen lykkes smed å tenke på. Ikke særlig interessant.

Jeg er spent på hva som skjer videre. Det er rart og godt å gå fra en hverdag hvor vi alltid "må" se hverandre hele dagen, til en hverdag hvor jeg skal være student og han skal være arbeidsjern. Det blir nok mye koseligere å tilbringe tid sammen nå som vi får litt avstand, enn å bare sitte der i sofaen med hver vår pc siden vi allikevel sees resten av dagen. Det er bare uvant nå i starten...

I dag returnerte A fra jobben med en overraskelse til meg. Koselig med litt ekstra oppmerksomhet ♥