Stine

Samme dag som jeg mimret om Japan fant jeg et postkort hjemme fra ei av jentene jeg møtte i Japan. Snakk om timing. I tillegg fikk jeg det stusslige vitnemålet mitt fra studieoppholdet i verdens tynneste papir. Klarte selvfølgelig å rive litt i arket i det jeg åpnet konvolutten det befant seg i. Postkortet jeg fikk hadde funnet fram til meg helt fra Hawaii. Det er koselig å vite at det finnes noen så langt unna på en annen del av kloden som av og til tenker på meg. Jeg har alltid hatt lyst til å dra til Hawaii, og nå som jeg har noen jeg kan besøke, så frister det ikke mindre. Jeg vil ha flere postkort, det var morsomt å få. Derfor var det ekstra stas da jeg i går ble spurt av ei av de japanske jentene om adressen min slik at hun kan sende kort. Nå er det bare å vente i spenning!