Stine

Man skal leve i nuet, ikke alltid se fram mot noe hele tiden og ikke gå glipp av det som egentlig er livet.

MEN, noen ganger er det så innmari vanskelig. Når dagene går i ett og jeg nesten ikke husker om det er mandag eller fredag, før det viser seg at det er onsdag. Når det er kaldt og vått ute, og jeg gleder meg til jeg skal legge meg igjen allerede før jeg har stått opp. Når det stadig henger over skuldrene mine at jeg virkelig bør lese også etter at jeg har dratt fra skolen. De dagene dere, de dagene glemmer jeg å titte på alle de fine høstfargene, glemmer å kose meg med serier under en varm dyne med en kopp kakao i vinduskarmen og glemmer å kose meg med at det er høst. De dagene begynner jeg heller med nedtelling til ting jeg ser fram til.

Åtte dager til: Andreas kommer på besøk til Bergen by.

26 dager til: Jeg har første eksamen (hjelp!!) og tar så turen til Bodø for noen effektive lesedager på UiN, kaaanskje en viss kinopremiere og masse kjærestetid på kveldene.

50 dager til: Siste eksamen, og plutselig juleferie!

51 dager til: Reiser til Bodø for å starte juleferien, og da planlegger jeg å få unnagjort litt julegavehandling, lage risboller, få leiligheten noen hakk nærmere å bli ferdiginnredet og forhåpentligvis litt venninnetid før jeg drar hjem til jul.

Psst, i tillegg til å leve mot framtiden, lever også mange i fortiden. Fotominner ♥