Stine

Selv om vi sitter på hver sin kant av landet, så er det litt rart å tenke på at dagen i dag er den vi har valgt for å telle hvor lenge vi har vært sammen. En dag som alltid får meg til å tenke på alt det fine vi har gjort sammen iløpet av disse tre årene. Ser fram til mange nye, fine og morsomme opplevelser sammen!

Gledelig jul!

En ny tradisjon jeg har skapt meg er å være syk i julen, og i år startet det på julaften og varte noen dager ut i romjula. Timingen var kanskje ikke helt optimal der jeg satt med vond hals og skulle nyte middager som bare spises en gang i året, men heldigvis har det sluppet taket til nyttårsaften.

Jeg fikk så mye fint til jul i år! Ønskene ble delegert ut til forskjellige personer for å unngå situasjoner som i fjor da lillesøsteren min fikk tre sett med slettetenger, og jeg fikk nesten alt på listen. Trikset er å skrive det ned hver gang man kommer på noe man trenger, og ikke har så lyst til å kjøpe selv. Jeg fikk blant annet en morgenkåpe som passer perfekt til smykket på bildet, en ny skolesekk, treningsbag, parfymefrie hudprodukter og "Love Manuela".

Nå er julemusikken satt på, dagens julekalenderluke åpnet, stearinlys tent og jeg har startet med å lage noen julekort som jeg har tenkt til å sende både nært og fjernt.

Jeg har ikke kommet så langt med alt jeg hadde tenkt å få gjort iløpet av uken, men jeg har fått en viss oversikt over hva jeg vil kjøpe i julegaver til omtrent halvparten, jeg har sagt meg fornøyd med julepyntingen av leiligheten som Andreas gjorde før jeg kom og møbler får vente til januarsalget, med unntak av en sengegavl som ble kjøpt her om dagen.

Når livet består i å sitte nesten et halvt døgn på en lesesal, når man klarer å bli syk midt oppi dette, da tror jeg det er lurt at man har noen små ting som gjør at hverdagen blir litt lysere.

♥ Sjokolade på butikken for "det er jo eksamenstid, og da må vi få lov til å kjøpe noe godt. Til motivasjon".

♥ En koselig melding fra kjæresten.  

♥ Wordfeud, for et liiite avbrekk nå og da.

♥ "Da damene dro" på tirsdager. Absolutt ukens tv-høydepunkt (hvis man ser bort fra Senkveld).

♥ Pledd, telys og et tilfeldig tv-program for å avkobling.

♥ Matpausene i kantinen, så man ikke sitter i sin egen boble hele dagen.

♥ Når lampen på plassen min ikke bråker. Absolutt noe å sette pris på etter 10 timer på en plass med en durende lampe som virket brannfarlig. 

♥ Adventsstjernen i vinduet i stuen. Kjempekoselig.

♥ All julepynten jeg i byen mens jeg sitter på bussen.

♥ Tanken på at juleferien starter i 9. desember og at det er allerede neste uke! 

♥ Favorittjulesangen som tas fram hvert år:

Når man sier "Vent, skal bare ta bilde av alle fuglene som sitter i treet" og kjæresten skremmer dem slik at de flyr, DA blir bildet slik. Fikk et bilde av dem før dem fløy, men likte det ikke. Da liker jeg faktisk dette bedre.

Nå er det  flere uker siden jeg hadde kjærestebesøk. Et koselig besøk som innebar Ikeatur, spising på restauranter, sjokoladefrappe og vandring i små sidegater mellom koselige, gamle Bergenshus. Etter det har jeg hatt en eksamen som jeg har verdens verste magefølelse på og jeg har vært en hel uke i Bodø. Her inne har jeg derimot ikke vært.

Tre eksamener igjen. 18 dager. Juleferie.

...kan ikke spises uten at man har lest hva som står på dem.

Selger en billett til Rihannakonserten i Stockholm 1. november. Billetten er en ståplass i Golden Circle, som blir i området like foran scenen.

Pssst... Hva skjer med alle "kult"-kommentarene?

Da jeg kom til Bodø på onsdag fikk jeg hjemfartsgave (også kjent som feriegave) fra Liverpool med små hint om å poste bilde på bloggen for å vise fram skjorten som viser hvor betongmannens* hjerte hører til.

* Betongmann - ikke alle har muskler av stål, noen har betong!

(kompisgjenginternvits fra førsteåret på bacheloren ;))

Denne helgen har jeg:

- Blitt stirret på av en diger, brun rotte med sorte kuleøyne.

- Spilt skolens eget monopolspill og vunnet.

- Fått meg ny hybel (blir bare det femte stedet jeg bor i år).

- Fått vist fram min nåværende hybel til en internasjonal student.

- Jobbet usedvanlig mye med skolen i forhold til hva jeg er vant med.

- Endelig skrevet kort som skal sendes til Hawaii og Fukuoka.

- Fått virus på pcen slik at den er ubrukelig atm.

- Tenkt på at jeg faktisk har vært i Japan i år og fundert på når jeg skal igjen.

- Vært på venninnekveld med taco, senkveld og godis.

Kan også nevne at tidligere denne uken fikk jeg en kjole i posten fra disse to. Satt som støpt!

Tror jeg aldri har lest så mye så tidlig på året før. Har ikke helt kommet i gang enda, men nå som jeg har så mange innleveringer rett rundt hjørnet, så bør jeg sikkert få litt orden på rutinene mine. Zzz... Gjett hvorfor det er en gulrot i kompendiet mitt.

Jeg kjøpte meg min første paraply her om dagen, og i dag fikk jeg "endelig" bruk for den. Nå mangler jeg bare støvler, for Converse fungerer ikke helt i lengden.

Ellers så er jeg så ekstremt irritert på grunn av noen mennesker. Blir bare så skuffet over at noen kan være så utspekulert, og at de får seg selv til å lure unge mennesker som er naive og handler i god tro fordi de (jeg) tror at verden er rosenrød og at ingen er noe annet enn snille og gode. Krysser fingrene for at det løser seg.

Hipp hipp hurra for meg! Endelig en bursdag uten feber eller halsbetennelse!

Jeg og Kristine har byttet plass. Hun dro fra Bodø til Bergen i dag, og i går ankom jeg Bodø. Hun er i Bergen hvor ofte?! Kan ikke huske at hun har vært der så lenge jeg har kjent henne, og akkurat denne helgen dro hun. Er det mulig? Rakk heldigvis litt kvalitetstid sammen og en litt på den superbillige hybelen hennes (som er 2-3 ganger så stor som min!).

Det har vært utrolig godt å komme til Bodø igjen. Venninnekveld med noen av jentene her, kjærestetid, TV og sooofa. Det blir godt å være her noen dager før det er tilbake til innleveringer, forelesninger og lesing. I morgen er det "japankveld" og søndag skal jeg lære meg å tenke 22 istedenfor 21. Iiik.

Midnattsol i Bodø en gang i august.

Nok et år der det nærmer seg... bursdagen min. Har gjennom hele året holdt meg til mottoet forever 21, men neida, må visst fylle år nok en gang. Ser ikke helt greia med at det skal være en årlig ting. Kan jeg ikke få være 21 i ett år til?! I tillegg har jeg samme problem hvert eneste år. Hva skal jeg ønske meg? Andreas var ute etter liste for månedsvis siden, og han fikk en link her om dagen som han kanskje kan bruke til å finne meg noe. Ellers tenker jeg alltid at jeg kjeder meg av å se i klesskapet mitt (særlig etter en uke på skolen hvor alle jentene alltid har så fine antrekk), og favorittene har jeg allerede klart å bruke den første uken. Ikke rart da, siden det ble to antrekk daglig og jeg kledde meg nokså hverdagslig flesteparten av dagene. Uansett, det er sikkert mange ting jeg kunne ønsket meg, som sengeteppe, pynteputer, speil, støvler, bukse, regnjakke, reiser til Andreas/varmere strøk og så videre. Samtidig er det ting jeg godt kan kjøpe selv, men det er jo litt mer stas å få presanger, ikke sant?

Dine ønsker?

Jepp. Jeg har visst flyttet til Bergen. Her bor jeg på en fin liten hybel som er syv kvadratmeter, foreløpig kaotisk, men ellers ganske grei.

Det var ikke lett å ta avgjørelsen om å flytte hit. Jeg tok den dagen før jeg reiste to uker til Bulgaria, noe som selvfølgelig var utrolig dårlig timing. Reisen altså. Jeg og Andreas hadde akkurat flyttet til en nydelig, stor og fiiin leilighet, og vips, så dro jeg på ferie for å bli slik at vi bare fikk en langhelg sammen før jeg flyttet nok en gang. Jeg hadde jo ikke egentlig planlagt å flytte nemlig. Det har ikke vært lett å ta steget hit. Jeg har jo en fantastisk kjæreste i Bodø som jeg helst kunne tenkt meg til å bo sammen med, jeg har to av mine beste venninner boende i Bodø og har knapt fått pratet med dem den siste måneden, mange av dere som leste mente det var best å bli (sorry, hørte visst ikke på dere), jeg kunne fortsatt i jobben og alt kunne sikkert vært like fint. Det var bare det at jeg hele tiden gikk med følelsen av at dette var noe jeg måtte gjøre. Fagutvalget, byen, læringsmiljøet og muligheten til å finne ut om det er noe annet der ute enn revisjonsyrket som vi har hørt så mye om i Bodø. Samtidig er det enklere å angre på at jeg dro hit, ombestemme meg og dra tilbake, enn motsatt dersom jeg hadde blitt.

Søndagen. Den siste dagen i Bodø brukte jeg på å gå en lang tur med A i nordnorsk tropevarme, vi så de siste episodene vi hadde igjen av The Pacific (virkelig uvirkelig å se på hvordan amerikanerne ville plaffe ned japser etter å selv ha bodd i Japan en liten stund...), vi spiste restene av tacopastaen fra dagen før, vi ordnet litt i leiligheten og hadde det egentlig veldig koselig. Fram til jeg skulle reise... Verste følelsen jeg har hatt, utrolig vanskelig og en gigantisk følelse av tvil på om det var riktig avgjørelse eller ikke og om jeg virkelig kunne gjennomføre det. Typisk nok var det ikke engang bare bare å komme seg ut av Bodø heller, siden flyet ble ødelagt og det måtte komme flyvende en annen maskin. 01.04 så jeg på klokken første gang i Bergen, da vi landet 3,5 timer senere enn planlagt. Siden det har det gått i ett med fadderuke og informasjonsmøter.

I går hadde forresten Andreas og jeg vært sammen i et kvart tiår <3



Nå er jeg tilbake fra Bulgaria! De neste dagene blir rare, vanskelige, koselige og skumle. Vi får se. I det siste har jeg fått pleiet brunfargen, kjøpt noen sommerplagg, vært med familien og spist flere kilo med is. Jeg har også svømt i både hav og basseng, gjort mitt beste for å ikke bli solbrent og tatt karuseller. Selv om det er godt med ferie, så tror jeg at jeg liker hverdager best med rutiner og slike ting. Men den siste helgen med ferie skal selvfølgelig nytes til det fulle før skolestart på mandag. To-tre måneder med sommerferie, hvor ble du av?

Hei igjen. Jeg er fraværende fra internett for tiden, og sjekker stortsett bare mail og facebook hver dag mens jeg er på jobb siden vi ikke har internett hjemme. Det er fremdeles uvirkelig å tenke på alt som har hendt de siste dagene. Jeg føler ikke helt at det er tiden for å skrive så mye, selv om det sikkert er mange som syntes det er greit med et avbrekk fra alt det forferdelige. Dessuten reiser jeg til syden om to dager, så da får jeg heller komme sterkere tilbake om to uker. I går var det fakkeltog mange steder i landet, og jeg skulle så gjerne deltatt hadde det ikke vært for at Bodø må være det eneste stedet som har valgt å ha toget i morgen. Selvfølgelig rett etter jeg har dratt... Det blir rart å forlate landet midt under alt, så håper vi får holdt oss oppdatert underveis.

På fredag flytter vi for n'te gang. Siden jeg kom til Bodø for tre år siden har jeg vært innom to bofellesskap, Japan og to leiligheter, og nå kommer leilighet nummer tre. Riktignok den største og peneste, men flytting er ikke noe mindre stress av den grunn. Det rare er at det ikke føles ut som om vi snart skal ut av denne leiligheten. Ingenting er pakket ned, alt står på sin vante plass, ingen møbler er solgt enda, ingen nye møbler er kjøpt og esker er ikke engang anskaffet. Heldigvis blir ikke dette på langt nær som forrige gang. Jeg husker hvordan vi delvis pakket litt og litt, før vi plutselig sto der dagen før vi skulle forlate Bodø med en usolgt sofa, mange småting som ikke var pakket ned og ei leilighet som skulle vaskes ned gjennom natten og morgenen etter. Stress? Mhm.

Det positive denne gangen er at vi har leiligheten to uker etter vi flytter ut slik at vi kan velge selv når det passer å vaske ned alt, vi flytter gjennom helgen og den nye leiligheten ligger i første etasje. Kan vel nevne at den vi skal flytte ut av ligger i tredje, men det kan på langt nær være like ille å bære alt ned som det var å bære alt opp..?

PS!!! Får ikke til å bruke den dingsen på touchpadden til å trykke på noe (eh, ble det forståelig?). Noen som vet hvordan jeg får fikset det? Blir gal!

Jeg tror bankkortet mitt er glad for at det går ut i år, for i går fikk det virkelig kjørt seg. Til sammen brukte A og jeg alt, alt, alt for mye penger, og vi kjøpte ikke engang noe vi trenger til vi flytter neste uke. Han fikk seg riktignok tre arbeidsantrekk for prisen av to, og jeg fikk kjøpt meg ei ny bukse for første gang på... evigheter. Skjønner godt hvorfor jeg bare har kjøpt tights de siste årene. Bukser er visst ikke så billige, men nødvendig. Har ikke tall på hvor mange morgener jeg står der og ikke finner ut hva jeg skal ha på meg fordi genseren jeg finner fram er for kort til å brukes sammen med tights. Kunne sikkert fortsatt i evigheter med mine hverdagslige bukseproblemer, men tror det er best jeg setter en stopp her.

Så rutinert som hverdagen min har vært i det siste, så var det utrolig deilig å få et avbrekk med litt (u)nødvendig shopping. Det føles tross alt ikke som om at jeg har sommerferie når jeg busser til skolen hver dag for å dra på jobb.

Samme dag som jeg mimret om Japan fant jeg et postkort hjemme fra ei av jentene jeg møtte i Japan. Snakk om timing. I tillegg fikk jeg det stusslige vitnemålet mitt fra studieoppholdet i verdens tynneste papir. Klarte selvfølgelig å rive litt i arket i det jeg åpnet konvolutten det befant seg i. Postkortet jeg fikk hadde funnet fram til meg helt fra Hawaii. Det er koselig å vite at det finnes noen så langt unna på en annen del av kloden som av og til tenker på meg. Jeg har alltid hatt lyst til å dra til Hawaii, og nå som jeg har noen jeg kan besøke, så frister det ikke mindre. Jeg vil ha flere postkort, det var morsomt å få. Derfor var det ekstra stas da jeg i går ble spurt av ei av de japanske jentene om adressen min slik at hun kan sende kort. Nå er det bare å vente i spenning!

Noen ganger blir jeg gal av meg selv. Med fare for å høres sprø ut, så bør alle dere der ute være glade for at dere ikke får med dere en brøkdel av hva som foregår i hodet mitt nå om dagene. Jeg hadde bestemt meg for studiested først flere uker, så ombestemte jeg meg i litt over en uke, og nå har jeg byttet mening igjen. Jeg får ikke kabalen til å gå opp. Målet mitt er å ta et valg som fører til at jeg ikke skal angre på det i ettertid. Ordtaket om at det er bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke har gjort har blitt til en retningslinje for meg. Jeg klarer bare ikke å sette meg ned for å avgjøre hva jeg kommer til å angre mest på hvis jeg ikke gjør det og hva som har størst verdi for meg for nåtiden og framtiden. Det er bare det at jeg skyver problemet frem, noe som absolutt ikke er riktig strategi. Det fører bare til at jeg sliter meg selv ut mentalt. Følelsen jeg hadde første gang jeg bestemte meg helt var herlig. Jeg var så lettet, følte ro med meg selv og humøret ble plutselig mye bedre i lang tid. Problemet nå er bare at jeg begynner å bli så desperat at jeg vurderer å takke ja til begge plassene, både for å kunne ombestemme meg i det lengste og for å kunne starte på det ene og bytte over til det andre dersom jeg ikke trives. Det må være et mareritt å være kjæresten min, så takk til A for at han holder ut med meg. Du e go.

Puh. Godt å få noe av det ned på "papir".

Da jeg spurte om boktips for en stund siden fikk jeg mange gode tips. Siden jeg lever meg så inn i bøkene og nesten ikke klarer å stoppe når jeg først har startet, så venter jeg litt før jeg føler meg klar til å stupe inn i ei ny bok. Hvis ikke hadde jeg sikkert ikke tatt meg tid til jobben engang.

Til nå har jeg lest:

Alle tre har overgått mine forventinger og anbefales på det sterkeste. Kort fortalt så handler Øya om Alexis som drar til Kreta på ferie, og som gjennom en venninne av moren oppdager familiens vanskelige fortid. Alltid Alice handler om Harvardprofessoren Alice som får alzheimers som 50-åring og hvordan hun forandrer seg etter hvert som sykdommen utvikler seg. Señor Peregrino handler om meksikanse Jamilet som har et digert fødselsmerke. Hun drar til USA for å finne en kur, og ender opp med å arbeide for Señor Peregrino.

Den neste som skal leses er Vinter i Madrid av C. J. Sansom. Den ligger allerede klar, men jeg er ikke klar til å starte med den heeelt enda. Etter den må jeg se hva jeg får tak i på folkebiblioteket før jeg begynner å kjøpe bøker selv. På listen står blant annet Battle royal av Koushun Takami, La den rette komme inn av John Ajvide Lindqvist,
Hemmeligheten for Unge av Paul Harrington og House of Night-serien. Pluss pluss pluss. I tillegg har jeg flere innlegg på bloglovin som jeg sparer på bare fordi de inneholder anbefalinger av bøker.

Dette har vært en fin uke. Jeg har impulsivt dratt på kino for å se, vært flinkere på jobb enn forrige uke og vært på oppstartsfest for jobben, men akkurat nå for tiden har fredager blitt en dag å se fram til. Som i dag. Jeg ta fly over fjorden for å feire at besteforeldrene mine har vært gift i 50 år, spise peanøttkake og starte på boken Señor Peregrino. Fin fredag.

Jeg har nylig forstått hvorfor utslett heter utslett.

Gjennom dette året har huden min avtalt med seg selv at den ikke har hatt lyst til å være snill med meg. I Thailand syntes den det var fint å lage soleksem, mens de siste ukene har den gradvis prøvd å utslette seg selv med små og store, røde prikker som klør. Jeg vet ikke hvorfor den har satset på at rød er en fin farge, men forhåpentligvis kan jeg få den over på bedre tanker framover. Takk hud for at du ikke lot meg få så mange kviser gjennom puperteten, men dette syntes ikke jeg er så veldig morsomt. Slutt og tull, bli normal igjen.

Det skal visst bare ta en til seks måneder å overbevise den om å gå tilbake til normalen. Hurra for det. Sol skal hjelpe og da er det fint at regnet høljer ned hver eneste dag. Den som sa det regner mye i Bergen har ikke vært i Nord-Norge.

Pssstttt, TAKK til den myggen som la igjen et myggstikk nedenfor øyet mitt. You made my day.

Jeg har ikke evnen til å ta et valg. Jeg syntes alt var ganske greit da jeg ikke trengte å tenke lengre enn neste eksamen på bacheloren, men nå må jeg plutselig velge hvor jeg skal ta neste del av studiet (hjelp, bare to år igjen!! evig student ♥). Det står mellom Bodø og Bergen, og jeg kommer inn på begge skolene jeg har søkt.

Jeg har allerede bestemt meg mange ganger, og ombestemt meg like mange ganger. Det hele kommer an på dagsformen. Hjelp??!!!!!

A kjøpte leilighet i går! Den trenger noen strøk maling på tidenes styggeste taklister på det ene soverommet, noen strøk på kjøkkeninnredningen og nye knopper, men ellers er den gulle god. Vi skal overta den om en drøy måned. Det skal bli ufattelig deilig å komme seg ut av asylmottaket, som siden jeg nevnte Cubusposen har hatt noen andre lugubre poser og gensere i trappen.

Omtrent slik ser det ut her vi bor nå. Bare at den kisten står ved en vegg og vi har et alt for stort og upraktisk stuebord i steden som samler opp rot. Det ser kanskje ikke så ille ut, men de to plantene døde etter en uke, vi har ikke lov til å henge opp noe på veggene med mindre det er på planken som de kinesiske tegnene henger på, jeg har hørt naboen tisse mange ganger og den røde boksen over vinduene lager den styggeste og fæleste brannalarmlyden jeg har hørt.

Ellers er det største problemet mangel på oppbevaring og det at vi hele tiden har tenkt "dette er midlertidig". Det har ikke vært vits å kjøpe masse dyre møbler som kanskje ikke passer inn den neste plassen. Pluss at det er slitsomt å bære alle møblene opp tre etasjer. Trodde jeg skulle krepere da vi bærte opp senga! Selv om jeg overhode ikke har øye for interiør, så håper jeg den neste plassen kan bli fin og gjennomført. Tips til noen interiørblogger jeg bør titte innom?

Her er noen siste bilder fra søndagsturen. Andreas prøvde å klarte opp i et tre uten å lykkes, og da måtte jeg selvfølgelig bevise at det ikke var noe problem i det hele tatt. Da jeg var lita så elsket jeg å klatre i trær. Jeg skulle til og med bygge meg hus i et tre. Ikke trehytte, men et hus jeg skulle bo i permanent med flere etasjer. Sikkert derfor jeg fremdeles behersker det. Eventuelt det at jeg har en litt lettere kropp å dra opp trestammen.

I dag fikk jeg karakterene mine fra Japan! Tre fag, av de åtte jeg hadde. Det føles helt latterlig ut at jeg bare fikk karakterer fra tre fag. Vi gjorde ekstremt mye i japanskfagene hver eneste dag. Lekser, prøver, innleveringer, pugging og skriving på tavlen, og så var dem ikke villig til å gi oss noe igjen for det. Heldigvis har jeg nok poeng, men det kunne vært fint å vise til litt mer på en CV i fremtiden.

* Lov for dyrene i Hakkebakkeskogen.

I natt kom jeg hjem litt før to. Jeg hadde tilbragt mer enn 15 timer på skolen, kun spist to ganger iløpet av dagen og hadde nakkesmerter som jeg ikke trodde ville la seg kurere uten noen timer på velvære. På veien hjem oppdaget jeg at jeg var sulten, kaldt og sliten, slike ting som jeg hadde glemt helt av underveis i skrivingen. Det skal sies at jeg ikke klarte å jobbe effektivt alle timene, men ferdig ble jeg og i dag dro jeg på skolen og printet ut oppgaven. Så nå er det bare en uke igjen av skolehalvåret. 

Jeg og hele kroppen klar for å slappe av i dag, før lesingen til muntligeksamen starter i morgen. Husker dere innlegget "Jaaaaaaaa!!" for noen uker siden? Det er tre uker siden innleveringsfristen, noe som betyr sensurfrist, bortsett fra at gårdagen har ført til at sensurdato står oppført å være i morgen. Vi får ikke karakterer på lørdager, og jeg som alltid er overspent på å få tilbake resultater, håper virkelig ikke at sensur 4. juni = sensur 6. juni. Jeg hadde sikkert vært like glad nå som sist da jeg leverte inn noe, hadde det ikke vært for at det regner ute. Nei, vent! Nå kom jeg på at jeg har en trekilos vannmelon i kjøleskapet. Hurra!

Hjemmeeksamen. Boka til faget ble kjøpt inn i dag, oppgaven ble levert ut 20 minutter for sent og vi har en helligdag midt inne i eksamen. Kan ikke vente til det blir fredag og hele opplegget er ute av verden.

De to neste ukene føles uendelige. Jeg må bare gjennom en hjemmeeksamen, få tilbake en viktig karakter og ha muntlig, så er jeg fordi med hele studiet. Med HELE studiet. Okei, jeg skal jo ta master også da, men uansett. Nå kan jeg ta meg friår, starte på noe nytt eller starte rett på masteren. What tooo doooo?? Skulle ønske noen bare kunne gi meg svaret. Jeg vet hva det står mellom. Det lettvinte og det vanskelige...

Når de to ukene endelig er over skal jeg juble (med mindre jeg får skikkelig dårlig karakter i muntlig) og jeg skal begynne å lese bøker igjen. Har ikke lest noe siden hjemoverturen fra Japan. Tips? Jeg har vanligvist likt krim, men leser det meste. Hjemme har jeg en stabel med gamle bøker som jeg skal lese meg gjennom. Den forrige jeg leste fra den bunken var så gammel at pcer het dator og boken handlet om dataspionasje skrevet på 80-tallet. Faktisk veldig underholdende etter hvert, selv om jeg nesten kjedet meg i hjel i starten.

Om to uker... Frihet!

Fredagen hendte det mye rart. Jeg dro på shopping før diplomutdelingen og kom så sent hjem at jeg knapt rakk å hive på meg bunaden. Diplomutdelingen var litt langtekkelig, men det var noen høydepunkter. Musikkinnslagene til talentfulle Caroline Ailin og den inspirerende talen til banksjefen i DnbNor her i Bodø. Selve diplomutdelingen var litt klein, for alle de studieansvarlige sto på rekke og rad for å ta oss i hånden, og det var litt sånn "hvem må jeg gi klem til?" siden vår rekke var nest sist og det ble gitt klemmer i hytt og pine.

Senere på kvelden etter et antrekkskift dro vi for å spise tapas. Det var helt greit. Noe var godt, noe var sterkt og noe var uidentifiserbart. Liker det best når jeg vet hva jeg spiser.

Til slutt dro en del av oss videre til privatfest hvor resten av kvelden ble tilbragt. Det ble utdelt kallenavn på papirhatter og var en koselig avslutning på tre år sammen. Synd at noen idioter valgte å gjøre hærverk på badet. Når det kommer til papirhattene var jeg Økonom Stine og Japanese, med ching chong. Er alltid like morsomt hvordan andre tenker at Kina og Japan er samme land og spør om hvordan maten i Kina var. Noe jeg forsåvidt kan svare på, selv om det nærmer seg to år siden jeg var i Kina.

Jeg tok ikke et eneste bilde på fredag, med unntak av meg selv da jeg enda var hjemme.

Det er helt utrolig at jeg har gått tre år på skole ETTER videregående. Går det an? Jeg begynner å dra på årene nå.

Skjemaet for i morgen (ikke at jeg tror alle syntes det er så spennende å lese, men for all familie som leser her så er det vel litt interessant).

♥ 14.30 starter alt med åpning av Handelshøgskolens dekan, før de studieansvarlige for hver studieretning skal si en hilsen. Så blir det et kunstnerisk innslag, hilsen fra studentforeningen, tale fra noen eksterne, nytt kunstnerisk innslag, DIPLOMoverrekkelse og til slutt fotografering av kullet.Til da er klokken litt over fire.

Etter det blir det kaffe og kake i kantinen før vi drar hjem. Bunaden skal av og festantrekket på. Jeg vet bare ikke helt hva jeg skal ha på meg enda. Det står mellom to totalt ulike kjoler og en tunika.

♥ 20.00 skal vi på Bjørk for å spise tapas, og etter det drar noen av oss videre på fest.

Gleder meg! Det er helt utrolig at dagen allerede er i morgen. Planen var egentlig å komme tilbake til Norge cirka i dag for å dra på avslutningen. Skulle akkurat ha tilbragt noen dager i Tokyo. Rart å tenke på.

Det er virkelig rart hvordan hverdagen utvikler seg. For en uke siden hadde jeg og Andreas akkurat skrevet siste rest av bacheloroppgaven sammen, og det markerte visst slutten på vår skolegang sammen og begynnelsen på noe annet.

Nå sitter jeg her med et spørsmålstegn om hva jeg skal til høsten. Jeg blir stadig spurt, og jeg er nesten alltid svar skyldig. Jeg har litt for lett for å ombestemme meg. For A er saken en helt annen. Han har startet i ny jobb, har fått iPhone i dag og skal få iPad 2 om ikke så lenge. Første lønning er på konto og middag ute med jobben er allerede en ting. Finansiering til vår (Andreas sin) første leilighet er i orden og dressene henger på rekke og rad i skapet. Jeg har det ikke det slik, og jeg måtte innrømme til han i dag at jeg kjenner meg litt misunnelig. Jeg har ikke lyst til å bruke den utdannelsen jeg har, jeg vil gå mer skole, men samtidig så er det rart å se hvordan han jobber og står på, mens lesing til muntligeksamen og sommerjobben hvor jeg er min egen lykkes smed å tenke på. Ikke særlig interessant.

Jeg er spent på hva som skjer videre. Det er rart og godt å gå fra en hverdag hvor vi alltid "må" se hverandre hele dagen, til en hverdag hvor jeg skal være student og han skal være arbeidsjern. Det blir nok mye koseligere å tilbringe tid sammen nå som vi får litt avstand, enn å bare sitte der i sofaen med hver vår pc siden vi allikevel sees resten av dagen. Det er bare uvant nå i starten...

I dag returnerte A fra jobben med en overraskelse til meg. Koselig med litt ekstra oppmerksomhet ♥

Det er dager som denne jeg er glad jeg har bunad. Hvis jeg ikke hadde hatt bunaden min, hadde jeg måttet gå i kjole og hadde sikkert frosset ihjel. Ikke at det var så veldig kaldt, men det vekslet fra overskyet sol til duskregn, og når man tilbringer timesvis ute for å se på tog, spise is og kikke innom tivoliet som er i byen, så blir det fort kaldt etter en stund. Da er det godt å ha en tykk bunad med tilhørende kep. Særlig siden å bli syk er absolutt ikke et alternativ denne uken siden vi har bacheloravslutning på fredag. Nok en anledning til å bruke bunad denne uken.

Noen som ser hvilken bunad det er?

Håper alle hadde en flott dag!

Jeg har vært totalt utslitt i dag etter jeg kom fra jobb. Alt gikk på autopilot, jeg sovnet visst både i sengen og på sofaen og middagen ble spist veldig sent. Jeg begynte forresten på sommerjobben i dag, med gjenoppfriskning av det jeg lærte i fjor da jeg hadde samme jobb. Jeg var så treg! Fikk flashback til den første dagen min i fjor. Jeg jobber på akkord (får betalt per stykk, ikke timeslønn), så lønnen var ikke akkurat noe særlig i dag. Gleder meg til at jeg får litt tempo igjen og føler jeg får betalt for jobben.

Klarte forresten å gå på en dørkarm i dag, så nå har jeg en kul på armen. Standard Stine.

Har også kjøpt ny pc (ikke mac, trenger de ekstra kronene), og her er webcambilder av meg. Nå som dere får sett hvordan jeg egentlig ser ut, så regner jeg med at alle flykter bloggen og søker terapi. Jeg fikk purikurafølelse av redigeringsfunksjonene.

Jeg er hjemme nå. Kom hit for to dager siden, og ble sjokkert over at det enda er snø i hagen. Ser ikke ut til at den har tenkt seg noen vei med det første. På båten satt jeg i trekk i 3,5 timer. Kunne ikke akkurat sette meg noe annet sted, siden det baree var et par stikkontakter. Dessuten var det veldig varmt... først. Så i går hadde jeg vond hals og litt feber. Herlig start på friukene mine! 

Jeg har så lyst til å reise et sted i løpet av de neste ukene. Japan, Bergen eller noe. Hadde vært herlig. Regner med at det ikke blir noe noen steder, bare jobbing, men det er lov å drømme.  

Vi er ferdige med oppgaven! Det føles så herlig ut å ikke ha noen forpliktelser før 31. mai. Det føles ut som om jeg har en miniferie, hvor jeg må på en liten forelesning, skal feire 17. mai uten bekymringer og har bacheloravslutning i neste uke. Jeg har mindre enn en måned igjen før jeg kan kalle det sommerferie, men jeg gleder meg til denne lille forsmaken på 19 dager. Det er så godt som ferie i mine øyne, selv om jeg siikkert må sette av litt tid til å lese nå og da. I tillegg til denne fantastiske følelsen av ferie, så er det herlig vær ute (hvis man ser bort i fra vinden) og jeg skal gå i butikker med en venninne. Etterlengtet! 

I ettermiddag setter jeg turen hjemover igjen for å ha helg hjemme, hente bunaden og bare slappe av. Lillebroren min ble utrolig nok tenåring i går (allerede), og det er virkelig en tankevekker på at tiden går fort. Bacheloren er så og si over og jeg har et tenåringssøsken.

En annen ting, hvorfor anbefaler så og si alle meg Mac? Er dem virkelig så bra?

Haha, det jeg gjør med høyrehånden er egentlig tilfeldig, men la oss kalle det at jeg viser fingeren til rotet...

Jeg elsker pcen min. Den passelig stor, har gode taster, man kan "lukke" igjen kameraet slik at ingen kan hacke seg inn på det og den har hatt en super batterikapasitet.

Dessverre så har jeg begynt å få nye tanker om den trofaste lillefujitsu siemensen min. Den bråker verre enn et sakbruk, vil ikke åpne PDF-filer, kan steikes bacon på, vil oppdatere seg hver gang jeg slår den av og den slår seg på igjen dersom den settes på hvilemodus. Planen var å holde ut til høsten 2012, men når jeg begynner å bli fysisk dårlig av lyden den lager, så tror jeg det må revurderes. Jeg er bare ikke innstilt på å begynne å lete etter noe nytt nå, finne ut hva jeg trenger og slikt. Kjenner jeg meg selv rett, så holder jeg sikkert ut med sagbruket enda en stund, men jeg er åpen for forslag dersom noen ved om noen gode alternativer.

Nå giret den forresten opp ett hakk og bråker enda litt mer. Krysser fingrene for at det ikke ryker av den snart!

Helt siden jeg kom tilbake til Bodø etter påsken har det bare vært skole, skole og skole. Energinivået har vært på bunn og egentlig har jeg bare lyst til å hive alt bort og ta sommerferie NÅ. Hjelper mye å tenke på at det fremdeles er mer enn en måned igjen før jeg tar ferie. Enda bedre er det at sommeren skal tilbringes på skolen, siden sommerjobben min er der... Godt Christina skal være der og holde meg med selskap.

Jeg har jobbet med en oppgave om Japan i det siste, og kom over en artikkel om at de ble rørt over nødhjelpen mer enn 14 land fra Afrika kom med til Japan. Ble nesten litt rørt selv. Alle vet at det er mange land i Afrika som trenger bistand, men at verdensdelen selv rekker ut en hånd har jeg aldri hørt om før. Enten er det fordi jeg er uvitende eller fordi det ikke skjer så ofte, men jeg syntes uansett at det var veldig interessant.  

Over til noe heeelt annet. Siden vi kom tilbake har jeg lurt på hvor i all verden det ble av det ene minnekortet mitt. Jeg har tre. Et som er delt i to, men som fremdeles henger sammen og faktisk enda funker og to som jeg veksler mellom å bruke. Det som jeg ikke fant, var selvfølgelig det jeg hovedsaklig brukte i Japan og det jeg tok alle bildene med i Thailand. Det vil si, jeg fant det ikke før i morgest. Jeg visste selvfølgelig at jeg hadde lagt det på en lur plass... Problemet er bare at en lur plass aldri er lur. Utrolig nok var ikke min lure plass så dum som jeg trodde siden jeg tydeligvis har sett direkte på minnekortet omtrent hver dag uten å ha tenkt over det. Jepp. 

Savner den flotte, rosa sykkelen min!

Jeg liker at det begynner å bli lange dager igjen. Lyst til langt på kveld og lyst lenge før jeg står opp.

Jeg liker at jeg kan skimte solstråler mellom persiennene når jeg våkner alt for tidlig på morgenen.

Jeg liker at det begynner å dukke opp grønne plener og at knoppene på trærne snart springer ut.

Jeg liker at vi går på visning og ser mange fine leiligheter og tenker på at ei av dem kanskje skal bli vår (eller A sin i det minste).

Jeg liker at himmelen er blå i mange nyanser og skyfri.

Jeg liker at vårjakkene kan hentes fram og tas på med optimisme fordi det ser så flott ut ute (selv om det enda er iiiskaldt).

Jeg liker at sommeren er på vei og jeg liker at den skal tilbringes her i nord med midnattsol og grilling. 

På vg.no her om dagen leste jeg en artikkel som het "Slik blir du kvitt søtsuget", og det fanget selvfølgelig min oppmerksomhet raskt siden jeg spiser alt for mye søtt gjennom hele uken. I artikkelen ble det spurt seks spørsmål som skulle avgjøre om man er hektet på sukker eller ikke:

1. Du greier ikke å stanse. Finnes det en pose med noe sukkerholdig i nærheten, kan du ikke gi deg før den er tømt, enda du bare hadde bestemt deg for å spise litt.

Det har brukt å være slik, men jeg tror jeg har blitt flinkere den siste tiden.

2. Du opplever abstinenser som dårlig humør, et trykk i hodet på grensen til hodepine, og en opplevelse av at det er vanskelig å klare hverdagens utfordringer når du ikke har tilgang på sukker.

Dette punktet var "spot on" for meg. Det er ikke noe problem å overleve skoledagen uten sukker, men når det begynner å bli ettermiddag og jeg er sliten så har jeg ofte kjent det trykket. Interessant å vite årsaken.

3. Du forsøker å redusere sukkerinntaket, men i stedet ender det med at du kaster deg over større mengder enn tidligere.

"Denne uken skal jeg bare spise godteri i helgene" og vips, så har jeg plutselig erstattere som nugatti og sjokomelk i kjøleskapet, eller så har jeg funnet sjokolade på tilbud. 

4. Du har et hemmelig lager av søtsaker i skrivebordsskuffen, i frakkelommen osv.

Tror ikke jeg er såå ekstrem, men det er ærlig talt ikke lenge siden jeg hadde en sjokolade i klesskapet. Til mitt forsvar så gjemte jeg den der for at jeg ikke skulle spise den. Dessverre hadde det motsatt effekt.

5. Er du er avskåret fra søtsaker, spiser du mat med lignende egenskaper; som hvitt brød, ris, poteter og pasta.

Det er mulig, men ikke noe jeg har lagt merke til at jeg gjør.

Selv om jeg har lyst til å kutte ned sukkerinntaket, så vet jeg at jeg ikke er så motivert for det enda. Jeg har alltid en eller annen unnskyldning for å ikke gjøre det enda. For de som virkelig vil gjøre det, så går det an å følge tipsene i artikkelen eller kutte ut rafinert sukker og heller lage egen raw sjokolade og godis. Det siste punktet frister veldig, og skal prøves en vakker dag. Hjemmelaget snickers frister!

Jeg føler alltid at slutten av april og starten av mai er den tyngste tiden av året. Man vet at sommeren nærmer seg, men først må man gjennom en rekke prøvelser i form av innleveringer og/eller eksamener. Om to uker skal mini-bacheloroppgaven leveres og vi er omtrent halvveis (iiiikkk). På veiledningen vi hadde her om dagen fikk vi god respons, så motivasjonen til å skrive en forhåpentligvis bra oppgave har vært på topp denne uken. Dessverre er arbeidsmoralen er elendig, så vi har ikke gjort så mye som vi burde. Hjelper lite å ha et par Japan-oppgaver hengende over skuldrene samtidig. Det er dessuten seks uker igjen til siste eksamen i dag. Viktig å telle ned. Basta.

Jeg tror en dose sol, vitaminer og en god, ikke-pensumrelatert bok hadde vært passende akkurat nå istedenfor oppgavestress.

Hvite strender, medturister, bikini, is hver dag, bikiniskille. Vil. Ha. Nå.

Bare... tre måneder til vi drar til Bulgaria.

Jeg har ikke hatt bukser før nå, og det begynner å bli en stund siden jeg satte beina på norsk jord igjen. Jeg har hatt tights, noe som skulle vise seg å bli ganske kjedelig etter hvert som dagene gikk og jeg ikke alltid fant en genser eller singlett som var lang nok og som fristet å ha på akkurat den dagen. Årsaken til at jeg ikke har hatt bukser er at jeg ikke husket hvor jeg la dem... Går det an? Første gangen jeg var hjemme og skulle ta flyttelasset til Bodø, så regnet jeg med at alt av klær ble tatt med. Andre gang trodde jeg de var fortapt og nå i påsken innså jeg at de ikke var pakket ned i en blank sekk, men en rød. Så nå har jeg bukser. Interessant eller hva?  

Etter å ha gått så lenge i tights var jeg litt bekymret for om buksene kom til å passe, for jeg har vel gått opp etpar parnoen få kilo siden de sist ble brukt. Men heei, passet enda! I alle fall den ene... Bør vel ikke ta gleden om at alle passer på forskudd.

Jeg har ikke så mye på hjertet nå som jeg er hjemme. Eller, jeg har forsåvidt ikke vært hjemme de siste dagene, siden vi har vært på "hytta". Så la meg ta for meg nok en japansk film.

Her om dagen så jeg filmen Koizora (fikk høre om den fra Tonje. Samme med den forrige filmen). Jeg visste ikke hva som ventet meg, og i starten skjønte jeg egentlig ingenting da hovedpersonen satt på toget og pratet om sin første kjærlighet. Etter hvert syntes jeg det ble spennende, selv om den hopper veldig i tid og er glad, trist og dramatisk. Jeg tror egentlig jeg må lese boken.

Av en eller annen grunn tror jeg at det var humøret mitt som fikk meg til å like filmen, særlig etter å ha sett noe så mørkt som Confessions et par dager tidligere og Grave of the Fireflies like før. Jeg ble forresten skuffet over sistnevnte. Sikkert fordi ei i klassen fikk meg til å tro at den skulle være skikkelig bra, og så var det bare... elendighet, når jeg hadde forventet noe a la Totoro-filmen... Det eneste morsomme er at jeg har en pakke med drops som er de samme som fra filmen.  

Bilde hentet her. Syntes forresten også at det var litt forstyrrende med hårfargen hans, men filmen var søt da. Helt sant. Senere i dag setter jeg meg på båten tilbake til Bodø, så da planlegger jeg å se flere filmer. Fint tidsfordriv.

Jeg er hjemme i påsken, og ikke Bodø, selv om det kanskje kan virke slik på det forrige innlegget. Da jeg tok båten fra Bodø, hadde jeg god tid til å få sett noen filmer og serier som jeg hadde spart til turen. Siden jeg plutselig har fått noe for japanske filmer, og ikke bare forutsigbare, hjernesvake amerikanske filmer som jeg er vant til, så satte jeg meg ned med filmen "Confessions".

Etter den første halvtimen tenkte jeg at dette var noe jeg aldri i livet ville anbefalt videre til andre, på grunn av den triste og syke vendingen filmen begynte å ta. Etter hvert satt jeg fengslet til skjermen og bare måtte vite hva som skulle skje videre. For en film! Selv om alt egentlig er veldig grått, mørkt og trist, og jeg ikke liker at folk dør selv om det er film, så var det utrolig godt å se noe som jeg ikke kan gjette meg til slutten på etter ti minutter. Det er en grunn til at amerikanere lager remake av japanske filmer. 

Filmen handler om en lærer som har mistet den fire år gamle datteren sin, og som etter hvert har funnet ut at det er to av elevene i klassen som står ansvarlig for drapet. Hun forteller at hevnen hennes er at hun har HIV-infisert melken de to ansvarlige elevene akkurat har drukket. At jeg nå, et par dager etter fremdeles tenker over filmen, må jo absolutt bety noe kontra andre filmer som er glemt i samme øyeblikk som rulleteksten dukker opp. 

Bildene er fra filmen. 

Kawaii! Jeg setter pris på de små tingene fra de siste dagen i Japan, og selv om det ikke er så logisk at jeg skulle ende opp med et nøkkelcover fra Hawaii, så er det godt med de små tingene som minner om at oppholdet var virkelig og ikke en litt lang og ganske deltajert drøm. På veggen med spisebordet har jeg navnet mitt skrevet med kalligrafi og fem polaroidbilder fra den siste dagen (alt for få...). Det er slike små ting som virkelig betyr noe for meg. Kanskje ikke så rart, for jeg har alltid vært nostalgisk av meg. 

Det slo meg aldri at det skulle bli noe spørsmål om hva jeg skulle gjøre i påsken. Jeg skulle ikke engang ha påske i år. Nå er det bare denne uken igjen, så kommer den velkjente ferien som ofte tilbringes på bortoverski, kvikk lunsj og solo har årets største omsetning, og de lilla kartongene er nesten borte fra butikkene siden de allerede har blitt solgt i to måneder. 

I år skulle jeg flykte unna snø og kulde, varmegradene skulle nærme seg tjue i mine omgivelser og tradisjonelle norske påsketradisjoner skulle ikke være et spørsmål. I steden lurer jeg på hva jeg skal gjøre årets påske. Når jeg tenker meg om, så lurer jeg på hva jeg skal gjøre mellom 13. og 31. mai også. Jeg har bacheloravslutning 20. mai (tre år har gått foooort!!) og ellers... ingenting. Jeg føler ikke jeg trenger å lese til hjemmeeksamen, jeg vet jeg må lese til muntligen, men jeg vet også at jeg ikke kommer til å sette meg ned hver dag for å lese til den. Så det blir interessant å finne ut hva jeg skal bruke tiden på. Noen som har lyst på besøk? Det er utrolig å tenke på at jeg omtrent har en bachelor nå. Må bare fullføre noen få poeng til så kan jeg slutte å studere hvis jeg vil, starte på noe annet eller studere videre. Hm... 

What to do?

Fjorårets vårtegn.

For akkurat en måned siden hadde jeg Business Management, læreren fortalte bekymret at det hadde vært et stort jordskjelv og at vi måtte være forsiktige. Så dro vi ut på bar. Kanskje ikke verdens smarteste ting å gjøre, men akkurat da visste vi ikke annet enn at det hadde vært et skjelv og det var fredag, vi var sent ferdige på skolen og ville bare ha litt moro. Og glad er jeg for det, for nå er det et av mine siste minner fra Japan. Konsekvensene tok vi oss av dagen etter, med melding fra skolen (og at det ble laget sak på nettopp om at skolen ikke fikk kontakt med oss) og bekymrede facebookmeldinger. Facebook var rødglødende og utover lørdagen var katastrofen et faktum.

Det er trist at landet ble rammet slik og verst er det for alle familiene som fremdeles savner sine, alle som døde og mistet alt de hadde og eide. Jeg har stor tro på at de ødelagte områdene som er beboelige kommer til å bli gjenoppreist i et raskt tempo, bare tenk på bildene av en motorvei som ble vist rundt på nettet kun seks dager etter skjelvet. Jeg er glad området vi var i ikke ble rammet, for det er en trøst å vite at alle jeg ble kjent med lever i trygge omgivelser. 



Naboen min på I-house ser ut til å hatt litt å gjøre etter hun kom hjem til Frankrike. Det er hun som synger i videoen, og det overrasker ikke siden det var helt tydelig i Japan at hun elsker å synge. Jeg og Marlene hadde hver vår franske sangfugl som nabo, men jeg hørte det ikke så godt gjennom veggen.

Jeg skulle fikse noen dokumenter i dag, og gikk inn i mappen "Mine dokumenter" da dette bildet plutselig dukket opp:

Jeg skjønte ingenting først, men så søkte jeg opp i en Skype-samtale med lillesøsteren min Sara (som er ølløv år) og fant ut at hun hadde laget dette bildet for meg for en stund siden. Skjønner ikke hvordan jeg ikke har fått det med meg før nå. Takk Sara.

I fjor vinter ble det besluttet at Høgskolen i Bodø skulle bli Universitetet i Nordland fra og med første januar i år. Det er noe som har blitt jobbet med i lang tid. I går var den offisielle åpningen, og det var en flott opplevelse som jeg er glad jeg fikk være med på, siden jeg allikevel er tilbake i Norge. 

Hovedårsaken til at jeg dro var for å få sett Kronprinsen og Halvdan Sivertsen, men også litt for å få sett Kråkesølv. I løpet av forestillingen fikk jeg også øynene opp for Tonje Unstad, som sang en utrolig fint. Mest imponert ble jeg nok av Halvdan. Han var så utrolig morsom! Hadde jeg bestemt, så skulle han ha vært konfransier for hele opplegget. I tillegg hadde han laget en nydelig sang som jeg håper jeg får hørt igjen. 

Som dere ser var plassene våre fantastiske. Rett foran kronprinsen.

Det morsomme er at han sannsynligvis kommer til å se på en film av meg. Kronprinsen skal se på meg. Er ikke det rart? Han fikk nemlig utdelt reklamefilmen for UiN som jeg var med på i fjor.

Dette må forresten være første gang jeg er i nærhetensamme rom som en royalitet. 

Nå har vi kommet fram til leiligheten. Vi kom i går kveld, og brukte tiden på å bære opp alt vi hadde med i varebilen. Selve bilturen var ikke så veldig spennende eller morsom, og den tok mye lengre tid enn forventet siden været tidvis var variabelt og en bil og et vogntog hadde kjørt av veien. I starten satte jeg virkelig pris på den vakre naturen da, mellom Lofoten og fastlandet.

Ble litt lei etter hvert. Det er ikke like fint over alt og noen steder gikk det ikke an å se noe siden snøen føyk.

Da vi kom fram til leiligheten oppdaget vi at vi ikke kommer oss inn inngangsdøra som er nærmest leiligheten vår. Det får vi fremdeles ikke til, men forhåpentligvis ordner det seg etter hvert. Leiligheten i seg selv var ikke noe spesielt fin. Det første vi så var et stygt gulvbelegg, lange rom og et bad hvor sluken er midt i rommet og hele rommet blir vått når man dusjer. Den første natten tilbrakte vi på en 90 cm luftmadrass som to ganger ble flat i løpet av natten. Vi har med andre ord omtrent sovet på gulvet i natt. Første prioritet var derfor å finne en ny seng, og selv om det var dyrt, så blir det herlig å legge seg ned på sengen i kveld. Hverdagslykke.

Nå gjenstår det bare å kjøpe sofa, stuebord, tv-bord, mer basic mat og så tror jeg vi begynner å nærme oss. Stakkars visakort.

Været ute har ikke vært noe særlig de siste dagene, men det ser ut til at det kan bli bedre til vi skal kjøre flyttelass på søndag. Fem timer kjøring og en time ferge frister ikke så veldig, men sånn er det når vi plutselig skal flytte tilbake. Det blir spennende å se leiligheten for første gang og endelig få litt kontroll på dette skolehalvåret, selv om forventningene er langt fra skyhøye. Heldigvis føler jeg vi begynner å få kontroll på situasjonen nå. Fjoff.

I dag har jeg oppdaget interessante bildeeffeter på mobilen. Innholdsrik dag med andre ord.

Jeg har vært hjemme i nærmere en uke nå, og ting er enda ikke avklart for hva som skjer videre. Vi vet ikke hvordan det blir med poeng fra Japan, om vi må ta noe ekstra i Bodø og om vi kan levere inn noen av oppgavene som skulle blitt levert i Japan og på den måten få poeng. Vi får ikke vite hva det blir til før vi har vært i møte med UiN, og det blir ikke før starten av neste uke.

Da vi var på flyet og på tur hjemover tenkte alle tre det samme; "Hva skjer nå?".

Jeg hadde hundrevis av tanker om de nærmeste månedene og så for meg at jeg måtte bo hjemme fram til sommeren og finne meg jobb her. Slik ble det ikke, og på søndag skal jeg og Andreas flytte inn i en studenleilighet. Det blir rart å bo sammen igjen i en liten 40 kvadrats leilighet, usentralt i forhold til skolen og uten å ha sett den på forhånd. Jeg har bare sett en plantegning, og vet ikke hva jeg skal se for meg. Prøver bare å forvente det verste.

Enda verre er det at vi bare har masse ting, og ingen møbler. Vi har et nattbord, en kiste, en matte, en reol og en pult. Bare slike ting som vi kunne klart oss uten. Sånt som seng, sofa, bord, spisebord og stoler mangler vi, i tillegg var det ikke sikkert at vi kunne leie kjøleskap og komfyr. Alt kan derfor bli veldig... interessant.

Jeg ser bare fram til at jeg vet mer. Det er ikke morsomt å gå rundt usikker på hva som skal skje videre.

Savner I-house rommet mitt og "NY-t-skjorte-blir-til-putetrekk-midlertidig"-puta mi.

...som kommer på døren til meg med kjeks, knekkebrød med brunost og en vitaminpilleting. Det var så godt med norsk brunost og knekkebrød at jeg ikke merket at han hadde lagt pålegget på feil side av knekkebrødet før jeg var nesten ferdig med nummer to. Hehe.

Bilde tatt av meg i Thailand. Tekst fra "Seierherren står alene" - Paulo Coelho.

Sitatet står i Årsplanleggeren jeg fikk fra Christina i julegave. Da jeg leste det slo det meg hvor godt det passer meg her og nå. Jeg tror jeg bør begynne å lese noen av bøkene til Coelho snart.

To år sammen i dag!

Vi har gjort så mye iløpet av de to årene. Skitur, bilferie i Sverige et par ganger, bodd sammen, Latvia, Litauen, Egypt, Thailand, på tur hjemme hos meg i Svolvær, hos han i Hammerfest og på hytta, og nå i Japan som studenter, og mye mer skal det bli! ♥

Jeg ble så lei av å se meg selv i blålilla kjole i snøen på headeren. For det første har jeg nesten ikke sett snø på halvannen måned og for det andre så befinner jeg meg i Japan nå og de neste månedene, så det passet liksom ikke. I tillegg mente A at jeg så emo ut der jeg sto med ryggen til. Jajamen. Den nye er enkel og grei, og det liker jeg.

Åh, jeg bare elsker bakgrunnen på dette bildet! Kjenner jeg mimrer fra turen allerede. Det var den ene av to kvelder hvor vi fikk med oss den fantastiske himmelen ved solnedgang. Forgrunnen er det litt verre med. Se på beina for eksempel. En svidd og en bleik fot og jeg så kanskje en smuule småtjukk ut. Prøver å reparere inntrykket litt med neste bilde.

Skulle hatt litt flere bilder av A hvor han ikke bare er blitzfanger, men han ville ikke bli tatt så mange bilder av. "Det ser så teit ut når vi står her og tar bilder. Slutt!"

Da jeg var på Forever 21 hadde jeg så dårlig tid, at jeg ikke fikk sett godt nok gjennom butikken. I steden måtte jeg bare slenge med meg ting jeg skulle prøve, prøve dem og forkaste eller bestemme meg for å kjøpe. Skulle ønske jeg hadde rukket å se etter noen fine kjoler eller bukser, men mens jeg var der tenkte jeg hovedsaklig på gensere. Jeg hadde seriøst ikke tadd med meg mer enn et par i flyttelasset, og det gikk ikke mange dagene før jeg ble lei av alle.

Så det jeg kjøpte var:

En innejakke. Likte den ikke så godt der den hang, men den ble flott på.

En utrolig myk og god genser som A plukket ut. Sorte ting... Prøver normalt sett å unngå det, men det er ikke alltid det går.

Ruter! Jeg tror ikke jeg har hatt et eneste plagg med ruter på over ti år. Greit å få kjøpt noe som ikke er så sukkersøtt som alt de selger her. Jenteklesbutikkene her kunne like greit vært laget av sukkerspinn og rosa marsmellows med glitter på.

Jeg kjøpte fire plagg og to accessories til som det kommer bilde av senere. Jeg har bare akkurat funnet ut at jeg er elendig på å ta bilder av klær... Hvordan i all verden er det alle motebloggerne gjør det? Pluss at toppen jeg kjøpte ser mye pener ut på enn på en kleshenger, så jeg må ta bilde av det. Jeg nemlig jeg syntes den var det peneste plagget jeg kjøpte. Gleder meg til å finne en anledning til å bruke den!

I Japan er ikke Valentine's dagen slik som hos oss. Butikkene har her som i resten av verden vært oversvømt med sukkersøte Valentine's saker og butikkhyllene er proppfulle av hjerteformet sjokolade. Tradisjonen her er at man i dag gir sjokolade til en gutt man liker, og om en måned eller noe, skal guttene gi jentene hvit sjokolade tilbake dersom det er gjensidig. Så i dag og de siste dagene skal alle jenter ha vært i butikkene for å kjøpe sjokolade. Det er også vanlig blandt skolejenter å gi til venninnene sine på videregående, men jeg har også fått! Ei av jentene her på I-house har gått rundt med sjokolade til alle, så i dag da jeg åpnet døren fant jeg den lille posen på bildet. Nomnom.

Selv kunne jeg gitt sjokolade til A i dag, men vi ble enige om å droppe Valentine's og han er ikke engang så glad i sjokolade. Det er meg det. I steden lagde jeg et hjerte som jeg festet på døren hans.

Knut Risan, også kjent som stemmen i "Tre nøtter til Askepott", mannen til Nora i "Et dukkehjem", kongen i "Reisen til julestjernen" og blomsterhandler Rosengren i "Skomakergaten" døde tirsdag, åtti år gammel.

Det er ikke mange år siden jeg oppdaget at stemmen i Askepott og kongen i reisen til julestjernen var samme person, og som jeg pratet om nok en gang like før jul i år (sikkert til Andreas). Uansett. Jeg har aldri hørt noe særlig om Knut Risan før jeg oppdaget hvor stor del av juletradisjonen til nordmenn mannen faktisk har hatt de siste tiårene. Selv om det er en person jeg vet lite om, så syntes jeg det er trist å tenke på at han nå har gått bort. Måtte han være like viktig på julaften framover, som han har vært lengre enn jeg har hatt mine bein plantet på jorden.

Hvil i fred.

Takk, Kristine, jeg er hektet.

I går var det en uke siden vi var en snartur innom sykehuset her i Fukuoka, og selv om Andreas ble frisk etter en kort stund, så syntes jeg ikke noe særlig om det merkelige blåmerket han ble etterlatt med. Det så utrolig vondt og ekkelt ut de første dagene, og på bildet er det en uke gammelt. Han fikk medisiner Intravenøst, og det er derfor han fikk blåmerket.

Er det en stor svakhet jeg har, så er det at jeg ikke takler blod så veldig godt, og da blodet begynte å renne ut i den lille slangen og oppover mot den posen med medisin... da... æsj... ble litt satt ut av spill ja. Så det er tydeligvis viktig at posen henger høyt nok..?

Jeg har presentert bloggen min på Bloggurat.

Jeg kom akkurat hjem fra et utested, og jeg blir kvalm av meg selv. Jeg takler ikke lukten av røyk som sitter i klærne og håret mitt. Det er så utrolig kvalmt, og jeg kunne ikke vært mer glad for røykeloven i Norge. Dessverre er det ikke slik, og folk røyker som skorsteiner inne. Ekkelt.

Uansett. Det å gå ut her er noe helt annet enn i Norge. Ikke noe vors først, man bare drar rett til stedet. I dag dro vi derfor på Fubar, hvor det kostet 75 kr for de 40 første som kom, og deretter 150 kr for jenter og 225 kr for gutter, og da får man drikke så mye man vil fra drikkemenyen deres. Vi var blandt de første som kom, så dette ble virkelig en billig kveld. Morsomt var det, men jeg kommer ikke unna hvor kvalm den røyklukten gjør meg. Etter en stund med bare oss fra I-house begynte andre folk å komme dit. Som noen hyggelige koreanere, en haug med amerikanske marinesoldater som ville ha litt gøy en siste kveld før de skulle ut i fire måneder og diverse japanere. Jeg vet ikke om at det med "en siste kveld med gøy på byen" var et dårlig sjekketriks eller ikke, men jeg tolket det som det og gadd ikke å prate mer med den fyren etter at han trodde Andreas var broren min.

Uansett. Nå er jeg sliten etter fem timer i byen hvor jeg bare fant meg et par støveletter og like mange timer på et røykfullt utested med masse dansing og vonde sko. Åh, forresten. En koreaner trodde jeg het Skywalker. Stine, skywalker. Poteto, potato.

Oh yeah, bilde av det røykfulle antrekket. Fin vegg?

Januar/februar

♥ Jeg fikk meg samboer i Bodø

♥ Jeg reiste rundt som studentambassadør for HiBo til Lillestrøm, Trondheim og Oslo

Sånn danser man riverdance...

♥ Dro på besøk til Marita og Milena i Trondheim

♥ Fikk en av hovedrollen i den internasjonale reklamefilmen til internasjonalt kontor på UiN

Mars/april

♥ Fikk vite at Karoline, en god venninne skulle bli mamma

...og så langt rakk hukommelsen min for de månedene...

Mai/juni

♥ Var med på tapaskokkekurs, men jeg lagde bare en saus, så kunnskapene rekker ikke langt...

♥ Ble utgitt forfatter! Vi hadde laget en barnebok året før, og i mai ble den utgitt hos Nordlandsbanken som en del av deres premier til barn som sparer

♥ Tok alt for mange eksamener

♥ Deltok på Adidasmila på Midnight Sun Marathon, og gjennomførte det på rett under en time!

Juli/august

♥ Tok noen varme soldager i Sverige før vi retunerte til Nordland hvor sommerværet streiket i år

♥ Reiste (alt for) mange dager til Riga

♥ Startet i jobb som punsher, med arbeidssted på HiBo.

♥ Mamma deltok med den lubbene, rosasnutede hunden vår på hundeutstilling

♥ Mamma ble 40 år!

September/oktober

♥ Jeg ble plutselig eldre enn 20, og skulle feire bursdag. Dobbelfeiring og 39 grader i feber. Hurra...

♥ Lady Gaga-konsert i Oslo med jentene!

♥ Søkte meg til å utveksle et halvår i Japan, og kom inn!

November/desember

♥  Eksamensstresset startet, eksamenene kom og eksamenene ble gjennomført med glans

♥ Vant en iPod, hurra!

♥ Filmen jeg var med i ble vist fram og lagt ut på nett

♥ Julebord med jentene

♥ Konsertbilletter til Rihanna november 2011 i Stockholm ble bestilt med noen av jentene

Og for hele året; klarte aldri å bli kvitt den dumme etterveksten min!

...er virkelig ikke meg. Skulle trodd noen hadde sendt inn en nyttårsrakkett inn på soverommet mitt, for det ser ikke ut! Har gjennom gårdagen prøvd å forbedre tilstanden på rommet, men... noen ganger funker det bare ikke.

Jeg må jo ha en viss orden før jeg drar, og før jeg i det hele tatt kan pakke ferdig. Det rare er at jeg plutselig vil ha med så mange t-skjorter og singletter. Hallo? Har du sjekket værmeldingen Stine?! Yr påstår at det blir fire grader og regn på torsdag (ops, jeg er jo der på onsdag! seks grader og regn da...). Jeg ville ikke gått i t-skjorte hvis det var sol og 15 grader. Det er jeg nesten overbevist om. Men så er det det med at jeg må jo ha noen t-skjorter til å trene i, til å sove i, til normalt bruk, singletter til å ha under gensere. Enda godt jeg ikke har startet slik med kjolene. Det holder med to. Jeg er dessuten veldig selvsikker på at jeg kommer til å bestå 20-kilosgrensen med glans.

Dette var forresten årets fjorårets nyttårslook. Satser på den samme gråe kjolen til Japan, og at jeg finner et stort, flott smykke å pynte den opp med. Den er jo så enkel og jeg kan ikke dra med meg mammas smykke.

Jeg har glemt å dokumentere noe her! Torsdag var en interessant dag. De siste julegavene ble handlet inn og ble pakket inn. Ærligtalt, jeg burde ikke slippes løs på gaveinnpakking, jeg er så talentløs at jeg blir flau. Heldigvis er det innsiden som teller. Og så var vi i bursdag. Men nok om det.

Vi fikk besøk fra USA, og hvert år sender de masse amerikansk tyggis og annet godterier, og i år kom de på døra med en pose full av godsaker (som blir nøye fordelt).

Men... Det var vedlagt to kjærligheter, og siden vi er fem kunne ikke alle få. Jeg ville IKKE ha, og sa den gladelig fra meg. Hvorfor? Jo...

...følte ikke helt for å spise skorpion den dagen gitt...

Det gjorde derimot lillebroren min...

...som tygde i seg hele greia til slutt. Nam nam.

Julaften var en dag med god mat, masse gaver og fintøy. Nevnte jeg masse gaver? Slik blir det i alle fall når man er 11 stykker som skal legge en haug med gaver under/ved siden av juletreet. Jeg fikk mye fint, og mer eller mindre alt jeg hadde ønsket meg pluss litt til.

En ting jeg fikk var en blits til kameraet mitt. Skulle teste den ut, og mitt første innfall til motiv var...

...ikke lekkert. Ser massivt ut.

Hadde ikke lyst til å blende noen, for det var nemlig det som hendte først. Trykket på knappen på blitzen, og flæææsjhhh, ingen så noe. Skjønte fort at det ikke var heelt det som hendte når blitsen ble festet på kameraet.

Neste bilde ble vel hakket bedre, men må nok teste den ut litt mer ja. Ut i skauen!

Fikk for en gangs skyld ikke så mange upraktiske ting. Gjorde du?

Det er vinter ja, så jeg hadde lyst til å oppdatere headeren til å passe litt bedre. Jeg kjører ikke den japansk, ikke enda i alle fall, men får se hva det blir til i løpet av januar. Bildet ble tatt i går, da vi luftet hunden. Dessverre hadde hun ikke lyst til å ha like mye av rumpen sin med på dette som forrige bilde. Men hun er fremdeles med.

Noen som ser henne?

Btw, syntes det ser ut som om jeg bare mangler øksa i hånden på det nye bildet. Innbiller meg at det ser ut som om det er tatt fra en dårlig skrekkfilm, og det var vel ikke helt meningen.

Nå er datoen der, men jeg føler ikke det er ordentlig jul før jeg står opp i morgen, finner julestrømpen med julegodt i og slår på tv for å se alle de klassiske filmene. Så blir det julefrokost, tur til kirkegården og til slutt middag, dessert og gaveåpning sammen med familie og slekt. Ha en riktig god jul alle der ute som feirer jul! ♥

Noen ganger er det morsomt å herme, og dette kan vel karakteriseres som andre gang jeg gjør det etter Cath.

Jeg er ikke den som legger ut hundre statuser i uken og heller ikke den som skriver det mest personlige på facebook, noe som kommer klart fram i og med at flesteparten av statusene omhandler noe som har med skolen å gjøre eller ting hjemme her eller ekshjemmet i Bodø.

(Forresten, når jeg ser nærmere på oversikten så ser jeg at minst en status mangler, så da er det vel bare et utvalg..? "skal bli asiatisk! :D" )

Det er vel flere enn bare meg som ikke føler for å blottlegge halve eller hele livet på facebook?

Greit nok, jeg har jo blogg, men føler ikke at jeg legger så mye av meg selv her. Jeg legger ut noen bilder av meg selv, og mange av ting/natur. Jeg skriver noe om meg selv, som at jeg snart har eksamen, liker sjokomelk, skal på utveksling til Japan og at jeg har vært med i en reklamefilm for UiN. Jeg planlegger riktignok å bli mer personlig om et par uker, men ikke fordi jeg elsker å eksponere meg selv der ute på store www, men fordi jeg vil oppdatere familie, venner og andre mennesker som har interesse i å lese det jeg skriver om Japan det neste halvåret.

På facebook syntes jeg dessuten man nesten blir påtvunget noen mennesker. Jeg har ikke nødvendigvis lyst til å banne dem fra forsiden min, men det er rart når jeg føler jeg vet så mye om en bekjent at jeg føler jeg sniker meg innpå deres privatliv. Sånn sett er det i det minste valgfritt å lese bloggen. Det er forsåvidt valgfritt å lese andres statuser, men noen ganger får hodet med seg ord og setninger ufrivillig, og vips, jeg er oppdatert på livet til mennesker jeg ikke har pratet med på evigheter. Fint. Det er bare et nettsamfunn, ikke livet. Man må ikke skrive alt som skjer i livet, man er ikke nødt, selv om noen sikkert føler det (det gjelder forsåvidt blogg også).

Bare nevner det.

Det er så mye skrot her i leiligheten. Jeg skjønner ikke når jeg ble så materalistisk! Merker hvor mye jeg har klart å samle opp på de to årene jeg har bodd i Bodø, jeg som kom hit med baggasjerommet i en volvo v70 fyllt opp må dra tilbake med en varebil av ukjent merke. Det er riktignok ikke bare mine saker og ting, men samtidig så er det sjokkerende å oppdage at det aldri blir tomt her i leiligheten. Dette blir nok en lang natt... I neste leilighet skal jeg ha litt mindre dilldal og ikke en bod full av drit. As if...

Og klær. Like før jeg åpner salgsblogg altså. Haha...

Tror kanskje jeg kommer til å savne den fantastiske tapeten som er her, selv om den hadde sine begrensninger.

Æsj, tilbake til pakking, rydding og sliten rygg.

Det er deilig å ikke kjenne at eksamenspresset henger over hodet mitt lengre, meeeen isteden er det erstattet av et annet stress, å pakke ned leiligheten... Gleder meg til jeg kan slippe ned skuldrene, legge hodet på puten og få en god natts søvn, for det har jeg ikke hatt på lenge. Forrige uke gikk til søvnløshet med 2-5 timers søvn per natt, lesing, julebord med jentene og nedpakking av klær.

Kjenner hvor sliten kroppen er, hvordan den bare har lyst til å sige sammen på sofaen, sette på siste episode av Frustrerte Fruer og drikke et glass med sjokomelk ♥ Tja, hvorfor ikke?

Hvert år finner jeg fram de klassiske jule sangene, hører på dem en stund før det er jul og glemmer den til det faktisk har blitt jul. Det blir sikkert ikke noe unntak i år, selv om jeg blir like overrasket hver gang jeg oppdager at folk har julepynt og adventsstaker i vinduet. Glemmer slikt når man bare tilbringer tid på skolen og hjemme i en halvnedpakket leilighet. Lite koselig, og egentlig bare kaotisk.

Og hvert år finner jeg også fram julesangen til Marie Digby. Husker ikke om jeg fikk den hos Kristine eller om det var omvendt, men uansett, jeg liker den.

/Weheartit

Til tross for at humøret veksler på grunn av stygge kommentarer på en avisartikkel og forferdelig kjedelig eksamenslesing, så skjer det også fine ting i hverdagen. For i går gjorde jeg noe fantastisk, jeg hilste på en ny verdensborger. Det er ikke ofte man får lov til å møte en så nydelig, liten og fersk baby som ikke hadde rundet uken engang. Han var så utrolig liten og skjør, og helt nydelig.

Det er rart å tenke på at ei av oss i bestevenninnegjengen fra videregående har blitt mamma, samtidig som det var fantastisk å se på og morsomt å tenke på at det nå finnes en liten gutt som er hele livet hennes. Jeg er hundre prosent sikker på at hun kommer til å gjøre en flott jobb med lillegutt. Gleder meg til flere møter i jula, og så er det jo trist at jeg ikke får sett han den perioden har vokser mest mens jeg er på utveksling.

Får påpeke det, for syns skyld, at jeg føler det ligger enda et stykke inn i framtiden for min del. Bare for å ha det nevnt. Forresten, takk Sara (lillesøster) for den søte kommentaren på forrige innlegg.

Takk, takk til alle kritiske Bodøværinger som slakter reklamefilmen jeg var med i. Sender også en takk til lokalavisen som la ut tidenes styggeste bilde av meg. Jeg vet ikke om den oppriktig talt var elendig og jeg ikke ser det fordi jeg er med i den, eller om det er janteloven som slår inn, men det er uansett kjipt å lese at musikken, redigeringen og klippene var elendig og at den var kjedelig. Takk til den ene personen som likte den, det var hyggelig skrevet av deg ♥

"oioi, her va det mange som va sur førr att de ikkje fikk værme på filmen..

æ syntes filmen va SUPER!
den vis ka skola e, å den vis det fantastiske milijøet rundt skola! supert laga!"

Blir så irritert av at alt skal være galt hele tiden. Det er galt at vi blir universitet over nyåret, fordi det holder med syv univesiteter, logoen er stygg fordi den minner om noe i et kirkevindu og filmen er dårlig fordi den ikke har nok mange klipp av skolebygget. Kan noen fortelle meg hva som skal til for at alt skal bli riktig? Neppe.

Det er så rart at det nå bare er en måned igjen til jeg sitter på fly etter fly og flyplass etter flyplass på vei mot Japan. Selve reisen kommer til å vare bortimot et døgn, og da skal vi sitte spente og vente til vi lander i Fukuoka. I norsk tid tror jeg vi er framme midt på natten 5. januar, og i japansk tid er vi der på formiddagen. Spennende. Jeg har som smått begynt å tenke på hvordan pakkelisten skal være, men jeg er langt fra mentalt forberedt til å gjøre det enda. Det holder med at jeg må pakke ned leiligheten og gjøre ferdig den siste eksamenen som er om 10 dager.

Noe som jeg har tenkt på er at jeg må ha med meg en liten "Norgespakke" med noen typisk norske ting, som for eksempel melkesjokolade, flagg og noen andre typiske ting. Jeg bare kommer ikke på hva det er akkurat nå. Hjelp? Troll liksom? Og hvilken mat er typisk norsk egentlig?

/Bilder fra Weheartit

Da var den visst ute på youtube allerede, reklamen for UIN. Den er rettet mot utlandet og internasjonale studenter. Syntes ikke kvaliteten ble helt bra på youtube, i forhold til orginalfilen som jeg har på dataen hjemme. Men for de som ønsker å ta en titt, her er den. Prøv å finn meg da. Haha.

Da var eksamen nummer en overstått og det er tre dager til neste. Dagen startet med at det var en kjedekollisjon mellom byen og skolen, så vi måtte vente på folk som satt fast i trafikken. Da vi først kom igang tok det ikke lang tid før brannalarmen gikk... TO ganger. Heldigvis falsk alarm, men åååh så irriterende når man sitter der og ikke vet om man skal springe ut eller ikke. I tillegg fikk vi en idiotisk lureoppgave. Jeg er i alle fall overbevist om at det var en lureoppgave.

Føler dette har vært en utrolig innholdsrik dag med eksamen og tur til byen for å ta passfoto. Jeg har dessuten, for sannsynligvis første gang latt meg påvirke av en annen blogg, men det tar jeg senere. Nå er det middagstid og så må vi på skolen for å lese til neste eksamen... Zzz.

Tok jeg ikke disse høstbildene her om dagen?

Dette halvåret har gått så sykt raskt. Rakk knapt å få med meg høstfargene før snøen la seg og kuldegraderne kom. Til tross for at det har hendt flere morsomme og interessante ting de siste månedene, så forstår jeg ikke hvordan ukedagene har klart å fly forbi så raskt at jeg knapt har klart å holde oversikt over hvilken dag det er til en hver tid. Har jo tross alt kun hatt skole to til tre ganger i uken, få rutiner og fleksibel jobb.

I morgen er årets første eksamen (hjelp!) og jeg innser at alle planene om å starte tidlig med lesingen gikk i vasken i år også. Jeg tror den i morgen er den vanskeligste av de tre jeg har, men hvem vet, kan hende nummer to blir verre enn å lære seg om kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode.

Nå må jeg stikke til skolen, mitt andre hjem fram til 14. des!

/ Bilde lånt fra passionforbaking.

Nå er jeg lei, lei, lei av eksamenslesingen. Siden helgen sannsynligvis bare blir brukt til lesing, skal jeg og en venninne kose oss i kveld med oreo cupcakes, som vi selvfølgelig skal lage helt fra bunnen av etter oppskrift fra den flotte bloggen til Manuela. De ser helt herlige ut og jeg har gått å siklet halve dagen siden det har vært planlagt noen dager nå. Dessuten må vi utnytte sjansene til å tilbringe tid sammen siden jeg snart drar til Japan.

Kunne ikke vært mer misunnelig på alle de som ikke skal ha eksamen nå, selv om det egentlig ikke er så ille. Jeg ser fram til å være i gang, for da begynner tiden å gå raskere, og jeg tror dessuten at den på mandag blir den verste. Godt det ikke er lenge igjen til jul!

Det har vært iiiiskaldt her i dag, seriøst, på et tidspunkt var det -11 grader, og sikkert lavere. Trodde jeg skulle fryse ihjel det lille stykket som var mellom butikken og bilen.... Brrr... Sånn er det å bo i nord.

Så da fant vi på noe lurt.

For å slappe av nå i eksamensperioden og få blåst ut litt damp, dro vi på velværeavdelingen her i byen (og badeland). Jeg er egentlig ikke noe særlig glad i å sitte å koke i en badstu eller dampbadstu, men det fantes flere alternativer som var mer Stinevennlige. Det var særlig deilig å sitte ute i boblebad omkringet av minusgrader og i badstuene uten den ekstreme temperaturen som det er i de vanlige finske badstuene. Jeg fant meg en personlig favoritt i en som luktet himmelsk og spilte avslappende musikk. Kunne ikke slappet mer av enn da jeg satt der alene og lot de andre ta seg av kokingen i de andre rommene. Herlig.

Hverdagen består av disse bøkene, pluss et par til. Godt jeg er ferdig om tre uker.

Er det noe jeg ikke er så begeistret for, så er det slike utfordringer som sendes rundt på blogg, selv om jeg syntes at det var litt morsomt at ei valgte å utfordre meg. Jeg hadde ikke så lyst til å gjøre den, men så tok jeg en titt og fant ut at jeg kunne gjøre bildedelen, for det så jo litt morsomt ut.

Så, her kommer det.

Legg ut et bilde som er et av dine beste minner. Fortell om det.

Jeg vet ikke om det er et av mine beste minner, men det er et godt minne fra i år. Det var sommerferien, vi overnattet på pensjonat i Boden, Sverige, og fant fram til en lokal badeplass ved en innsjø hvor vi lå på sengetrekk (i mangel av handduk), badet og ble solbrent i den herlige varmen som ikke fulgte med videre til Norge. Jeg ble solbrent og var flau da vi kjørte videre og jeg gikk sminkeløs og knallrød inn på butikker for å kjøpe proviant. Minner!

Legg også ut et bilde du liker, og hvorfor.

Dette er også et bilde fra sommerferien. Jeg hadde planlagt å ta et slikt bilde flere dager, men var alt for sløv til å gå ut og faktisk gjøre det. Så tok jeg med meg kamera og hund og gikk ut for å jakte på den perfekte ....tidligere løvetannfrøgreie. Bildet er ikke verdens beste, men jeg liker det og hvordan alt det grønne i bakgrunnen er uklart og at jeg tok det i hastverk, fordi det kom folk gående.

Til slutt et bilde du IKKE liker, og hvorfor du ikke liker det.

Okei... utfordringen var egentlig å finne noe på denne. Et bilde jeg ikke liker? Hva i all verden skal det være? Et bilde der jeg ser stygg eller rar ut eller et bilde av dårlig kvalitet? Fant ut at jeg heller skulle satse på et bilde av noe teit, nemlig tippekuponger. Jeg vinner jo aldri!

I kveld blir det ost, kjeks og vin med jentene før vi tar turen på Samfunnet for å se stand-up med Sturla Berg-Johansen. Som vanlig sliter jeg med hva jeg skal ha på meg, for det er bitende kaldt ute for tiden, og jeg har ingen planer om å fryse hjel i løpet av kvelden. Det frister lite å dra ut med boblejakke, men når det står mellom frysing og ikke frysing, så er ikke valget så hardt.

Ved du hva? Jeg vant akkurat en iPod! Oddsen var stor, men det er uansett morsomt å være den blandt seks stykker som blir valgt til å få en splitter ny iPod nano.

Jeg bare måtte ta bilde av den gamle nanoen sammen med den nye. Gleder meg til å utforske på den. Og en annen ting... Jeg vant den forrige også! Det vil si, jeg vant den på en måte ikke, fordi jeg fikk den fordi jeg solgte flest russeaviser, men uansett. Det er morsomt med noe nytt jeg ikke har kjøpt selv. Så nå doneres den gamle iPoden til kjæresten som har mistet sin kjære, lille shuffle.  Jeg er fornøyd!

Har noen musikktips?

Mmmmm, kake...

På mandag fikk jeg flydd inn litt kake fra eksotiske Lofoten. Et stort stykke med peanøttkake. Og den var GOD. Jeg angrer på at jeg klarte å spise den opp så fort, for nå savner jeg den. Noe av det beste var at jeg ikke trengte å dele den med noen, særlig ikke kjæresten siden han er allergisk med nøtter.

Når det kommer til listen jeg skrev for et par innlegg siden om ting som måtte gjøres, så går det foreløpig ganske bra med det ene punktet. Nemlig å få solgt unna noen møbler. Vi la ut sofaene, senga og et TV-bord til salg, og nå er TV-bordet og sengen borte. Buhu... Så nå blir det fem uker på madrass før jeg drar hjem på juleferie!

og jeg er sliten i beina. Har løpt over to mil denne uken, noe som er en utrolig prestasjon i seg selv for meg. Skjønner ikke hvordan noen greier å løpe marathon. Jeg er kake nok etter halve distansen fordelt på flere dager.

Etter overraskelsesburdagen på tirsdag har vi hatt rosa og hvite ballonger liggende i leiligheten. Prøvde å være kreativ og ta bilder, men... døm for dere selv.

Skulle heller hatt heliumsballonger...

Kjenner forresten at jeg er glad vi skal være hjemme i kveld, orker ikke å bevege beina mer enn jeg må. Og så skal vi jo ha dobbeldate med film og en av favorittrettene mine. Tacopasta ♥

Jeg løp og løp og løp like før X-factor. Det bare må dokumenteres. Jeg var jo med på Midnight Sun Marathon i sommer hvor jeg sprang Adidasmila, som jeg fullførte på rett under timen, noe som var helt utrolig siden jeg aldri før hadde løpt lengre enn en halvtime på en tredemølle. I dag har jeg gjort en enda større innsats med 76 minutter på møllen. Jeg oppdaget at etter en halvtime så begynte tiden å gå raskere og raskere, så når jeg allikevel var så nært et rundt tall, så kunne jeg like greit løpe litt til. Litt ble til mye, og det beste er at jeg ikke var halvparten så sliten som jeg vanligvis er etter en halvtime. Bare litt stivere i beina enn vanlig.

Siden jeg ikke tok med meg speilrefleksen på treningsstudioet og satte den på selvutløser, så får verden leve med bildet av meg som ble tatt et eller annet sted mens jeg løp i sommer og et etter løpet.

Jeg HATER når jeg sitter i fred og ro alene hjemme og så er det noe som lager lyd fra ett eller annet sted i leiligheten. Da stivner jeg til, setter ørene på stilk og lytter intenst, skrur gjerne av TVen og vurderer for meg selv om jeg skal sjekke det ut.

Gjett hva som skjedde akkurat?

Jo... Det kom brått en lyd. Hjernen min arbeidet kjapt for å analysere lyden, finne ut hva det kunne være og prøve å finne ut hvor den kunne komme fra. Mitt første instinkt var å slå av TVen, slik jeg bruker (jeg vet ikke hvorfor jeg føler jeg må gjøre det, men sikkert fordi jeg skjerper sansene). Etter en liten vurdering fant jeg ut at det umulig kunne være noe skummelt, jeg er jo tross alt ikke hjemme hvor jeg har hørt mystiske dunkelyder fra loftet. Videre var det å vurdere om jeg skulle undersøke lydkilden eller ikke. Jeg fant ut at jeg måtte finne ut av mysteriet og gikk på jakt etter lydkilden...

Og... Det var ikke noe spennende. Bare en kost som hadde falt mot det harde gulvet. Skjønner ikke egentlig hvorfor jeg gadd å nevne denne utrolig "interessante" historien, men poenget er at det er så mye enklere å være lettskremt når jeg er alene hjemme, mørket har slukt dagen og det ikke skal være noe annet enn meg og mister TV som kan lage lyd. Dessuten så har jeg som sagt opplevd det mange ganger hjemme, og selv om jeg i utgangspunktet ikke tror på slikt, så kunne det jo vært en poltergeist på ferde. Hvem vet? Definisjonen på poltergeist er jo tross alt et paranormalt vesen som angivelig gjør ugagn, f.eks. kaste tallerkener ut av hyllene, velte skap eller knuse lyspærer.

Tror du på slikt?

Dagen i dag har vært utrolig uproduktiv, og jeg har vært redd for at små, utkledde barn skulle ringe på, men fjoff, det har ikke vært noen her. Jeg har ikke lyst til å åpne for de stakkarne og skuffe dem med at det eneste de kan få her er en pakke nudler eller en pose kaffe til presskanne, siden jeg ikke har det selv. Hadde neppe vært så populært.

Nettby skal jo legges ned om et par måneder, så jeg tok en siste tur innom profilen min der for å se om det var noe interessant der som jeg måtte redde. Fant dette bildet:

En gulkledd, seksårig variant av meg en sommer.

Tenkte jeg kunne prøve å vinkle bildet mot halloween, skrekk og gru, men så tenkte jeg... "Hvordan i all verden skal jeg gjøre det??". Så da bare... ble det ikke noen skummel historie eller noe om halloween eller slanger.

// We heart it

Halloween. Husker hvor spent jeg var da jeg var yngre. Skulle ha det perfekte kostymet for å gå rundt på dørene og si "knask eller knep" og noen ganger halloweendiskotek på barneskolen. Husker den gangen jeg kledde meg ut som mumie med dopapir rullet rundt hele meg og bruntape for å holde den fast...

Etter en viss alder betyr halloween noe annet. Det betyr små antrekk og fest. Det er Halloweenfest på byen i kveld som jeg vurderer å dra på, men spørsmålet er: skal jeg gjøre en innsats og kle meg ut eller ikke? Har noen kaninører liggende, men hvordan man skal få resten av antrekket til å passe ørene.

Jeg har brått blitt syk. Nyser i ett sett, har en svak feber, rennende nese og kløe inni nesen. Etter en serie med rundt tredve nys har jeg proppet i meg piller mot allergi, feber og vitamintilskudd. Så nå er det å dra til butikken en tur for å kjøpe sykemat. Dots, smågodt, nugatti krunsj og grønnsaker med dip står på ønskelisten. Mmmm!

Kjæresten tok en bildeserie av meg en gang jeg måtte nyse...

stått opp før solen,

innsett at snøen faktisk har lagt seg til rette,

slukt en hel pose med pistasjenøtter helt alene,

tatt i bruk vinterskoene,

og gått rundt i en deilig, diger, blå skjorte.

Okei... Denne uken... Alt det der var egentlig i går. Det bare føles ikke sånn ut. I dag har jeg forhåpninger om å vinne noe fra denne konkurransen (Trøstepremie, JA, TAKK!) og laget meg en godteripose her.

Hva har du gjort?

Oh, happy day!

Jan Thomas er så positiv på programmet sitt at jeg blir i tvil om det er sant.

Joda, det er sikkert fint at det kommer en slik overglad person på tv i motsetning til programmer som skjeller ut deltagerne så mye at det er rart noen ikke får sammenbrudd. Jeg sikter til Gordon Ramsey om det var noen som lurte. Men tillater janteloven et så overpositivt program som blir så sukkersøtt at man er i nærheten av sukkersjokk? Jeg har ikke sett den delen av programmet hvor det klages på hatter som kan spises og det andre man har i garderoben, men jeg har en mistanke om hvordan det utarter seg. Det er ikke noe galt i programmet, så vidt jeg har sett. Jeg bare tror mangelen på drama kan skremme bort en seer eller to. Vi begynner jo tross alt å bli vant til programmer som Paradise hotel og Robinsoneksedisjonen hvor en episode uten drama ville vært som å kjøre bil uten ratt.

Men heei, når jeg tenker meg om så reflekteres jo den delen av personligheten hans i serien Fanthomas, så da er han vel slik.