Stine

/ weheartit

Hater når ikke alt går den veien jeg ønsker. Når det begynner å bli dårlig tid, dyrt og vanskelig. Når kanskje blir nei. Og når man blir usikker. Liker ikke.

Hver dag, nesten uten unntak er jeg ufrivillig med på konsert. Mannen i etasjen over liker å klimre litt på gitaren sin. Helst hver dag. Helst uten unntak. Det er ikke det at det er så ille, men jeg hører ingen sammenheng mellom det han spiller. Det virker liksom litt tilfeldig til tider, med bruddstykker av melodier jeg aldri har hørt. Kanskje fordi jeg ikke sitter og lytter, og kanskje fordi det faktisk er et tak/gulv mellom oss eller så tipper jeg det er fordi han sikkert sitter med en gitarbok og prøver å lære seg å spille.

Trodde jeg skulle slippe unna slikt her i leiligheten, men nei.

Jeg hører når han setter på vaskemaskinen, når mobilen står på vibrering og når det trampes i gulvet til fotballkamp eller i takt med gitaren. På det verste har jeg hørt at han har gått på do.......

Kunne blitt spart for akkurat det.....

I det minste hørte jeg verre ting de to stedene jeg bodde før, i studentboligene.

Som snorking fra klokken 23.00 hver dag gjennom veggen i noen måneder, at samme fyr trampet forbi døren min i sekstiden flere ganger i uken, at noen ukjent med veggen mot meg startet å spille partymusikk midt på natten og at hun jeg bodde sammen med hadde besøk av ei med en stemme som nesten skar hull på trommehinnene mine og at bestikk skrapte mot tallerkene. Overhørte jo dessuten en samtale over Skype engang. Gjennom veggen.+++

Gitarspillingen er kanskje ikke så ille... Bortsett fra når han tramper i tillegg.

Fant ut at jeg skulle illustrere det med et bilde jeg så veldig misfornøyd ut på opprinnelig, men som utrolig nok ble tonet ned da jeg prøvde å overredigere det litt. Nå ser det bare ut som om jeg sitter der med et pledd over hodet. Raring.

 

For ikke så lenge siden skaffet jeg Google Analytics til bloggen, og selv om jeg i utgangspunktet har valgt å skjule den fra søkemotorene, så fant jeg akkurat ut at det finnes smutthull. Via ABC-søk har noen klart å finne fram til bloggen min ved å søke på random ting, som blant annet "Stine overdose". Spesielt. Tror ikke de fant ut av det de var ute etter.

Apropo random. Se hva som ligger på skolen (advarsel, uklart mobilbilde):

En sovepose og en pute. Enten er det noen som har tatt eksamenstiden utrolig seriøst eller så BOR han/hun/det på skolen. Velger å tro det siste alternativet.

....og prisene på klær har blitt lavere, med hele 50 % faktisk, i følge VG. Det er når jeg leser slikt at jeg er glad jeg aldri har prøvd å røyke eller snuse. Selvfølgelig er det ikke bare det økonomiske ved det, men også alle de helsemessige. Man er vel nok i risikoen for å få kreft fra alt mulig annet fra før av. Det er dessuten godt å vite at ikke mange hundrelapper i uken går opp i røyk, bokstavelig talt.

Jeg foretrekker:

♥ å bruke pengene på shopping (klær har jo tross alt blitt billigere)

♥ frisk luft

♥ normal overleppe

♥ klær og hår som ikke lukter sur røyk

♥ å ha matlyst i stedet for kaffelyst

Hadde det vært jeg som bestemte, så skulle jeg fått være 20 år noen år til. Det er sikkert ingen forskjell å bli 21, men jeg kjenner panikken. Den kommer krypende, og særlig da jeg fant ut at han der Jacob i New Moon og Valentine's day er en 92'er. Jeg blir kvalm av tanken. Æsj. Det er nå blitt slik at de nye, unge, "hotte" skuespillerne er uoppnåelige av langt flere årsaker enn da jeg var fjortiss, for nå begynner de å bli for unge. Seriøst da. Er det rart jeg ikke har noen interesse av for eksempel Justin Blieber? Jeg trodde seriøst det var ei jente på 14 år som sang sangene hans helt til i sommer. Mamma trodde det var en middelaldrende dame, så da var vi like langt. 

Men i alle fall. I dag er de tre uker til jeg får et nytt tall i alderen min. Nullen må skiftes ut og erstattes med et ettall. Det skulle ikke vært lov. Kjenner det er like før kvartlivskrisen kommer å tar meg. I tillegg til at jeg begynner å kravle oppover i tyveårene (omg, ble ikke jeg atten i forgårs??), så er det det vanlige maset om hva jeg ønsker meg. Og det vet jeg jo aldri... Forslag som ikke er klær tas i mot med stor takknemlighet.

Det er sikkert fint å bli eldre, men hvor er PAUSE-knappen?